Lukas’ evangelium 6 BGO

1. Det hendte på den andre sabbaten at Han gikk gjennom kornåkrene. Disiplene Hans plukket kornaks, som de gned mellom hendene og spiste.

2. Noen av fariseerne sa da til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»

3. Men Jesus svarte dem: «Har dere ikke engang lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham:

4. Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok og spiste skuebrødene og ga også noe til dem som var med ham, det som ingen andre enn prestene har lov til å spise?»

5. Og Han sa til dem: «Menneskesønnen er også Herre over sabbaten.»

6. Også en annen sabbat skjedde det at Han gikk inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en vissen høyre hånd.

7. De skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med for å se om Han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage Ham for.

8. Men Han kjente tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og still deg her i midten!» Og han reiste seg og sto.

9. Da sa Jesus til dem: «Jeg vil spørre dere om noe: Er det tillatt å gjøre godt eller gjøre ondt på sabbaten, å frelse et liv eller ødelegge?»

10. Etter at Han hadde sett rundt på dem alle, sa Han til dette mennesket: «Rekk ut hånden din!» Han gjorde det, og hånden hans ble legt og var like frisk som den andre.

11. Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.

12. I de dager hendte det at Han gikk opp i fjellet for å be, og Han var i bønn til Gud hele natten.

13. Da det ble dag, kalte Han på disiplene sine. Blant dem valgte Han ut tolv som Han også kalte apostler:

14. Simon, som Han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15. Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt Seloten,

16. Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, som også ble en forræder.

17. Han kom ned sammen med dem og ble stående på et sletteområde sammen med en flokk av disiplene sine og en stor folkemengde fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyros og Sidon. De kom for å høre Ham og for å bli legt for sine sykdommer.

18. De som var plaget av urene ånder, kom også, og de ble helbredet.

19. Hele folkemengden prøvde å få røre ved Ham, for det gikk en kraft ut fra Ham og helbredet alle.

20. Så løftet Han øynene og så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

21. Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

22. Salige er dere når menneskene hater dere, og når de utstøter dere, håner dere og forkaster navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld.

23. Fryd dere på den dagen og spring høyt av glede! For sannelig er deres lønn stor i Himmelen, for på samme måte gjorde deres fedre med profetene.

24. Men ve dere som er rike, for dere har fått deres trøst.

25. Ve dere som er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

26. Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde deres fedre med de falske profetene.

27. Jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

28. velsign dem som forbanner dere, og be for dem som ondsinnet utnytter dere.

29. Til den som slår deg på det ene kinnet, skal du by fram det andre også. Den som tar kappen din, skal du heller ikke nekte kjortelen.

30. Gi til hver den som ber deg! Den som tar fra deg det som er ditt, skal du ikke spørre om å få det tilbake.

31. Slik dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.

32. Men hvis dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Selv syndere elsker dem som elsker dem.

33. Hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke dere for? Selv syndere gjør det samme.

34. Hvis dere låner bort til dem dere håper å få tilbake fra, hva er det å takke dere for? Selv syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.

35. Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort, uten å vente at dere skal få noe tilbake. Deres lønn skal bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For Han er god mot de utakknemlige og onde.

36. Vær derfor barmhjertige, slik deres Far også er barmhjertig.

37. Døm ikke, så skal dere slett ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi , så skal dere bli tilgitt.

38. Gi, så skal det bli gitt dere; et godt mål som er presset, ristet sammen og renner over, skal bli lagt i fanget deres. For med det samme mål som dere bruker, skal det måles tilbake til dere.»

39. Han fortalte dem en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?

40. En disippel står ikke over sin lærer, men hver den som er fullt utlært, blir som sin lærer.

41. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?

42. Eller hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta ut flisen som er i ditt øye, når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først bjelken ut fra ditt eget øye, så kan du se klart nok til å ta ut flisen i din brors øye.

43. For et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer heller ikke god frukt.

44. Ethvert tre kjennes på sin egen frukt. En plukker ikke fikener fra torner, heller ikke druer av en tornebusk.

45. Et godt menneske henter fram godt fra sitt gode hjertes skatt . Og et ondt menneske henter fram ondt fra sitt onde hjertes skatt. For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

46. Hvorfor kaller dere Meg Herre, Herre, og gjør ikke det Jeg sier?

47. Hver den som kommer til Meg og hører Mine Ord og gjør etter dem – Jeg skal vise dere hvem han er lik:

48. Han er lik et menneske som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjellet. Da vannflommene steg og vannstrømmen brøt voldsomt mot huset, kunne den ikke rokke det, for det var grunnlagt på fjellklippen .

49. Men den som hører og ikke gjør etter det han hører, er lik et menneske som bygde et hus på jorden uten grunnvoll. Vannstrømmen brøt voldsomt mot det, og straks falt det. Og dette husets fall var stort.»