Lukas’ evangelium 6 N11BM

1. En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste.

2. Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»

3. Jesus svarte: «Men har dere ikke lest hva David gjorde den gang han og mennene hans sultet?

4. Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og ga til dem som fulgte ham, enda det er bare prestene som har lov til å spise dem.»

5. Og Jesus sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

6. En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var vissen.

7. De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.

8. Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!» Han reiste seg og gikk fram.

9. «Nå spør jeg dere», sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?»

10. Han så rundt seg på dem alle og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen.

11. Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

12. På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud.

13. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler.

14. Det var Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15. Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten,

16. Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

17. Sammen med dem gikk han ned igjen og stanset på en slette. Der var det samlet en stor flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyros og Sidon.

18. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også dem som var plaget av urene ånder, gjorde han friske.

19. Og alle i mengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle.

20. Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres.

21. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le.

22. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld!

23. Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene.

24. Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst.

25. Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte.

26. Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.

27. Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

28. velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

29. Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten.

30. Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.

31. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

32. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av.

33. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne.

34. Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.

35. Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

36. Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

37. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt.

38. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»

39. Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta?

40. En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.

41. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

42. Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

43. Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt.

44. Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt.

45. Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.

46. Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?

47. Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner.

48. Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.

49. Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»