Lukas’ evangelium 7 N11BM

1. Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum.

2. En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren.

3. Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv.

4. De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham», sa de,

5. «for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.»

6. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak

7. – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.

8. For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»

9. Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.»

10. Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

11. Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.

12. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.

13. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»

14. Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»

15. Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.

16. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»

17. Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

18. Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg

19. og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

20. Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

21. Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet.

22. Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

23. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»

24. Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?

25. Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott.

26. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet!

27. Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.

28. Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.

29. Hele folket, også tollerne, lyttet og ga Gud rett; de lot seg døpe med Johannes-dåpen.

30. Men fariseerne og de lovkyndige viste Guds plan fra seg; de lot seg ikke døpe av ham.

31. Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de?

32. De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte.’

33. For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’

34. Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’

35. Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes.»

36. En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.

37. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.

38. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.

39. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

40. Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.

41. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.

42. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»

43. Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.

44. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.

45. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.

46. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.

47. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»

48. Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»

49. Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»

50. Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»