Lukas’ evangelium 7 NB

1. Da han hadde avsluttet hele sin tale i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.

2. En høvedsmann hadde en tjener som var syk og døden nær. Han satte denne tjeneren meget høyt.

3. Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans.

4. Da de nå kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham.

5. For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.

6. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.

7. Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet.

8. For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! - så går han, og til en annen: Kom! - så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! - så gjør han det.

9. Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

10. Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

11. Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham.

12. Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne.

13. Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!

14. Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!

15. Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor.

16. Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.

17. Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring.

18. Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg,

19. og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

20. Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

21. Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet.

22. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige,

23. og salig er den som ikke tar anstøt av meg.

24. Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?

25. Eller hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene.

26. Eller hvorfor var det at dere dro dit ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet.

27. Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg. Han skal rydde din vei for deg.

28. Jeg sier dere: Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han.

29. Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp.

30. Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham.

31. Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med? Hva er de lik?

32. De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte!

33. For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd!

34. Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!

35. Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.

36. En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.

37. Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.

38. Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven.

39. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.

40. Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!

41. En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti.

42. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?

43. Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett!

44. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.

45. Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn.

46. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve.

47. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.

48. Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.

49. Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?

50. Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!