Lukas’ evangelium 8 BGO

1. Deretter gikk Jesus gjennom hver by og landsby, og Han ropte ut og forkynte evangeliet om Guds rike. De tolv var med Ham.

2. Det var også noen kvinner som var blitt helbredet fra onde ånder og sykdommer, Maria som ble kalt Magdalena, som sju demoner var kommet ut av,

3. og Johanna, kone til Kusa, Herodes’ forvalter, og Susanna og mange andre som tjente Ham med det de eide.

4. Da en stor folkemengde hadde samlet seg, og de var kommet til Ham fra hver by, fortalte Han en lignelse:

5. «En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Mens han sådde, falt noe på veien. Det ble tråkket ned, og fuglene i luften åt det opp.

6. Noe falt på steingrunn. Så snart det hadde vokst opp, visnet det bort fordi det manglet fuktighet.

7. Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det.

8. Men noe falt i god jord, vokste opp og ga en avling på hundre ganger det som var sådd .» Da Han hadde sagt dette, ropte Han: «Den som har ører å høre med, han høre!»

9. Da spurte disiplene Ham: «Hva betyr denne lignelsen?»

10. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier, men til de andre blir det gitt i lignelser, slik at når de ser, så kan de likevel ikke se, og når de hører, kan de likevel ikke forstå.

11. Lignelsen er slik å forstå: Såkornet er Guds Ord.

12. De på veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar Ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.

13. De på steingrunn er de som tar imot Ordet med glede når de hører. Men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

14. Det som falt blant torner, er de som har hørt, men som på vandringen kveles av bekymringer, rikdommer og livets lyster, og som ikke gir moden frukt.

15. Men det som falt i god jord, er de som har hørt ordet med et rett og godt hjerte, bevarer det og bærer frukt med tålmodighet.

16. Ingen som tenner et lys, dekker det til med et kar eller setter det under en seng . Nei, han setter det i en lampeholder , slik at de som kommer inn kan se lyset.

17. For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og heller ikke er noe gjemt som ikke skal bli kjent og komme fram i lyset.

18. Se derfor til hvordan dere hører! For hver den som har, han skal få mer. Hver den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han synes å ha.»

19. Så kom Hans mor og brødre til Ham, men de kunne ikke komme i nærheten av Ham på grunn av folkemengden.

20. De sendte bud på Ham og sa: «Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se Deg.»

21. Men Han svarte dem: «Min mor og Mine brødre er de som hører Guds Ord og gjør etter det.»

22. En av dagene skjedde det at Han gikk om bord i en båt sammen med disiplene. Og Han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Og de la ut.

23. Men mens de seilte, sovnet Han. Og en stormvind for over sjøen, så båten holdt på å bli fylt av vann, og de var i fare.

24. De kom bort til Ham, vekket Ham og sa: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste Han seg og truet vinden og de mektige bølgene. Og de la seg, og det ble helt stille.

25. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» De undret seg og sa til hverandre: «Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham!»

26. Så seilte de til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

27. Da Han gikk i land, ble Han møtt av en mann fra byen, og som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk uten klær og bodde heller ikke i hus, men i gravene.

28. Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for Ham og ropte høyt: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber Deg, ikke pin meg!»

29. Jesus hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen, for denne ånden hadde ofte grepet tak i ham. Mannen hadde blitt satt under bevoktning og bundet med lenker og fotjern. Men han brøt båndene og ble drevet ut i ødemarken av demonen.

30. Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion», for det var mange demoner som var kommet inn i ham.

31. De tryglet Jesus om at Han ikke skulle befale dem å fare ut og ned i avgrunnen.

32. Nå var det en stor flokk med griser som beitet der på fjellet. Demonene ba Ham om å få lov til å fare inn i dem. Han lot dem få lov til det.

33. Så for demonene ut av det mennesket og inn i grisene, og flokken styrtet nedover bratthenget, ut i vannet og druknet.

34. Da de som gjette grisene, så hva som skjedde, flyktet de og fortalte om det i byen og i hele distriktet.

35. De gikk ut for å se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus. Der fant de mannen som demonene hadde fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og frisk til sinns. Og de ble redde.

36. De som hadde sett det, fortalte dem da hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.

37. Hele folkemengden fra gadarenernes område ba da Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Han gikk i båten og vendte tilbake.

38. Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med Ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

39. «Vend tilbake til ditt eget hus og fortell hvilke store ting Gud har gjort for deg.» Og han gikk av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.

40. Da Jesus vendte tilbake, ønsket folkemengden Ham velkommen, for alle var der og ventet på Ham.

41. Se, det kom en mann som het Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba Ham om å komme til sitt hus,

42. for han hadde en eneste datter på omkring 12 år, og hun lå for døden. Mens Han gikk, trengte folkemengden seg inn på Ham.

43. En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år, og som hadde brukt alt hun hadde til livets opphold på leger og ikke kunne bli legt av noen,

44. kom nå bakfra og rørte ved kanten av kappen Hans. Straks stanset blødningen hennes.

45. Jesus sa: «Hvem var det som rørte Meg?» Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: «Mester, folkemengden trenger på og presser Deg, og Du sier: Hvem var det som rørte ved Meg?»

46. Men Jesus sa: «Noen var det som rørte ved Meg, for Jeg merket at det gikk kraft ut fra Meg.»

47. Da kvinnen innså at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran Ham. Hun forklarte for Ham foran hele folket grunnen til at hun hadde rørt ved Ham, og hvordan hun ble helbredet med det samme.

48. Og Han sa til henne: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»

49. Mens Han fremdeles talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa til ham: «Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer!»

50. Men da Jesus hørte det, svarte Han og sa til ham: «Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.»

51. Da Han kom inn i huset, lot Han ingen gå inn, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, og pikens far og mor.

52. Alle gråt og sørget over henne, men Han sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.»

53. Men de bare lo av Ham, for de visste at hun var død.

54. Han sendte alle utenfor, tok piken ved hånden og ropte på henne: «Lille pike, stå opp!»

55. Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto opp med det samme. Han ba dem gi henne noe å spise.

56. Foreldrene hennes var forundret, men Han forbød dem å si til noen hva som hadde skjedd.