Lukas’ evangelium 8 NB

1. Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham,

2. og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av,

3. Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.

4. Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse:

5. En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.

6. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte.

7. Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.

8. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. - Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!

9. Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.

10. Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.

11. Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.

12. De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.

13. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

14. Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.

15. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.

16. Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset.

17. For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen.

18. Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.

19. Hans mor og hans brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham for folket.

20. Noen sa da til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se deg.

21. Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.

22. Det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og disiplene hans med ham. Og han sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen! De la da ut fra land.

23. Mens de seilte, sovnet han. Da slo en kastevind ned på sjøen. Båten holdt på å fylles, og de var i fare.

24. De gikk da borttil og vekket ham, og sa: Mester, mester, vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

25. Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham?

26. Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.

27. Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.

28. Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke!

29. For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen.

30. Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham.

31. Og de ba ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen.

32. Men der i fjellet gikk det en stor svineflokk og beitet. Åndene ba ham om at han skulle la dem fare inn i svinene. Og det tillot han dem.

33. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen og druknet.

34. Men da gjeterne så det som skjedde, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygdene omkring.

35. Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet.

36. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst.

37. Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake.

38. Mannen som de onde åndene var fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

39. Gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort imot deg! Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.

40. Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham, for alle ventet på ham.

41. Og se, det kom en mann som hette Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til sitt hus.

42. For han hadde en eneste datter, som var omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk av sted, trengte folkemengden seg inn på ham.

43. Og det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt til leger alt det hun skulle leve av, men kunne ikke bli helbredet av noen.

44. Hun kom nå bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. Og straks stanset blødningen.

45. Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo!

46. Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.

47. Da nå kvinnen så at det ikke var skjult, kom hun skjelvende fram. Hun falt ned for ham, og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.

48. Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!

49. Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!

50. Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.

51. Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.

52. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.

53. Og de lo av ham, for de visste at hun var død.

54. Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!

55. Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise.

56. Hennes foreldre var helt ute av seg av undring. Men han bød dem at de ikke skulle tale til noen om det som var skjedd.