Markus’ evangelium 1 N11BM
1. Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
2. Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
4. Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.
5. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
6. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.
7. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
(Matt 3,13–4,11; Luk 3,21–22; 4,1–13; Joh 1,32–34)8. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
9. På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes.
10. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.
11. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
12. Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken,
(Matt 4,12–17; Luk 4,14–15)13. og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.
14. Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium
(Matt 4,18–22; Luk 5,1–11)15. og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
16. En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, bror til Simon. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
17. Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
18. Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
19. Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn.
(Matt 8,14–17; Luk 4,31–41)20. Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
21. Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste.
22. Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
23. Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope:
24. «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
25. Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!»
26. Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.»
28. Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området.
29. Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.
30. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.
31. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.
32. Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder.
33. Hele byen var samlet utenfor døren.
(Luk 4,42–44)34. Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.
35. Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der.
36. Men Simon og de andre skyndte seg etter ham,
37. og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!»
38. Men han sa til dem: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.»
(Matt 8,2–4; Luk 5,12–16)39. Så dro han gjennom hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde åndene.
40. En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»
41. Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»
42. Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
43. Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44. «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45. Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.