Markus’ evangelium 1 NB

1. Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

2. Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei.

3. Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!

4. Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.

5. Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.

6. Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.

7. Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans.

8. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.

9. Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.

10. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due.

11. Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.

12. Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen.

13. Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham.

14. Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium.

15. Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!

16. Da han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.

17. Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.

18. Og straks forlot de garna sine og fulgte ham.

19. Da han var kommet litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn.

20. Straks kalte han dem. Og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte ham.

21. De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk han straks inn i synagogen og lærte.

22. De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

23. Det var da i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek høyt

24. og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!

25. Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham!

26. Og den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og for ut av ham.

27. Da ble alle forferdet, og de spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære! Med myndighet befaler han til og med de onde åndene, og de adlyder ham.

28. Og ryktet om ham kom straks ut overalt der omkring i Galilea.

29. Straks de var kommet ut fra synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.

30. Simons svigermor lå til sengs med feber, og straks talte de til ham om henne.

31. Han gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

32. Men da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder.

33. Og hele byen var samlet utenfor døren.

34. Han helbredet mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke åndene å tale, for de kjente ham.

35. Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der.

36. Simon og de som var sammen med ham, skyndte seg etter ham.

37. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter etter deg!

38. Han sier til dem: La oss gå andre steder - til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet.

39. Så dro han omkring i hele Galilea og forkynte i synagogene deres, og han drev ut de onde åndene.

40. Da kom en spedalsk til ham. Han ba ham og falt på kne for ham og sa til ham: Om du vil, så kan du gjøre meg ren!

41. Jesus fikk medynk med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren!

42. Og straks forlot spedalskheten ham, og han var ren.

43. Men Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort,

44. og sa til ham: Se til at du ikke sier dette til noen. Men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.

45. Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.