Markus’ evangelium 10 N11BM

1. Han brøt opp derfra og kom til Judea og til landet bortenfor Jordan. Folk samlet seg hos ham igjen, og han underviste dem som han pleide.

2. Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.

3. «Hva har Moses påbudt dere?» sa han.

4. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»

5. Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.

6. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.

7. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,

8. og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.

9. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

10. Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette.

11. Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første.

12. Og om en kvinne skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»

13. De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.

14. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

15. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

16. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

17. Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

18. Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!

19. Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.»

20. Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21. Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22. Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

23. Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!»

24. Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er {{for dem som stoler på rikdom,}} å komme inn i Guds rike.

25. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26. Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27. Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

28. Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29. Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30. skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

32. De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham:

33. «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

34. og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han stå opp.»

35. Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.»

36. «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte han.

37. De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg i din herlighet, den ene på din høyre side og den andre på din venstre.»

38. Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?»

39. «Det kan vi», svarte de. Jesus sa til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.

40. Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som det er gjort i stand til.»

41. Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.

42. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd.

43. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres,

44. og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.

45. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

46. De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus.

47. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»

48. Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»

49. Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»

50. Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

51. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!»

52. Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.