Markus’ evangelium 10 N78BM

1. Han brøt opp derfra og kom til Judea og til landet på østsiden av Jordan. Igjen drog folk i flokk og følge til ham, og han lærte dem som han pleide.

2. Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?»

3. «Hva har Moses pålagt dere?» sa han.

4. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne.»

5. Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.

6. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne.

7. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor,

8. og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.

9. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

10. Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette.

11. Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første.

12. Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»

13. De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort.

14. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.

15. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

16. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

17. Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?»

18. Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud.

19. Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.»

20. Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21. Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22. Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.

23. Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.»

24. Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike.

25. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26. Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27. Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

28. Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29. Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30. skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

32. De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham:

33. «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og utlevere ham til hedningene,

34. og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han oppstå.»

35. Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.»

36. «Hva er det jeg skal gjøre for dere?» spurte han.

37. De svarte: «La den ene av oss få sitte ved din høyre side og den andre ved din venstre når du troner i din herlighet!»

38. Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?»

39. «Det kan vi,» svarte de. Jesus sa til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med, skal også dere bli døpt med.

40. Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som det er bestemt for.»

41. Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.

42. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt.

43. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener,

44. og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell.

45. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

46. De kom til Jeriko, og da han drog ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han hette Bartimeus, sønn av Timeus.

47. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»

48. Mange skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»

49. Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»

50. Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

51. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet!»

52. Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.