Markus’ evangelium 12 NB

1. Han begynte så å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands.

2. Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å få sin del av vingårdens frukt hos dem.

3. Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort.

4. På nytt sendte han dem en annen tjener. Ham slo de i hodet og vanæret ham.

5. Han sendte også en annen, og ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen slo de og noen drepte de.

6. Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket. Ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil nok vise aktelse for min sønn!

7. Men disse vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.

8. Så grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.

9. Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vingårdsmennene og overlate vingården til andre.

10. Har dere ikke lest dette i Skriften: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein,

11. av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne?

12. De søkte å gripe ham, men fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem han hadde talt om i lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.

13. Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.

14. De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale?

15. Men han skjønte deres hykleri og sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den!

16. De ga ham da en. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sa til ham: Keiseren.

17. Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! - Og de undret seg meget over ham.

18. Noen saddukeere kom så til ham - de som sier at det ikke er noen oppstandelse. De spurte ham og sa:

19. Mester! Moses har foreskrevet oss at dersom en mann dør og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror.

20. Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn.

21. Den andre tok henne da, men døde uten å etterlate seg barn, den tredje likeså.

22. Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av alle døde også kvinnen.

23. Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem skal da ha henne til kone? Alle de sju har jo hatt henne til kone?

24. Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?

25. For når de står opp fra de døde, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen.

26. Men når det gjelder de døde, at de reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, i fortellingen om tornebusken, at Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!

27. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer ganske vill.

28. En av de skriftlærde, som hadde hørt på ordskiftet og forsto at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det første av alle budene?

29. Jesus svarte: Dette er det første av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,

30. og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første budet.

31. Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.

32. Den skriftlærde sa til ham: Godt, Mester! Det er sant det du sier, at han er én, og at det ikke er noen annen uten ham.

33. Og det å elske ham av hele hjertet og av all forstand og av all makt, og å elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.

34. Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike! Og ingen våget å spørre ham mer.

35. Mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?

36. David har jo selv sagt i Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

37. David selv kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn? - Og den store folkemengden hørte ham gjerne.

38. Mens han lærte dem, sa han: Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og bli hilst på torgene.

39. De vil gjerne ha de fremste seter i synagogene og hedersplassene i gjestebudene.

40. De eter opp enkers hus, og for syns skyld holder de lange bønner. De skal få dess hardere dom.

41. Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike ga mye.

42. Da kom det en fattig enke og la to skjerver - det er én øre.

43. Og han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten.

44. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.