Markus’ evangelium 15 N11BM
1. Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.
2. Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.»
3. Overprestene kom nå med mange anklager mot ham.
4. Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.»
5. Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
6. Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om.
7. En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret.
8. Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide,
9. svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»
10. For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus.
11. Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet.
12. Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»
13. «Korsfest ham!» skrek de tilbake.
14. Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!»
(Matt 27,27–31; Joh 19,2–3)15. Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.
16. Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken.
17. De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans.
18. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!»
19. De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham.
(Matt 27,32–44; Luk 23,26–43; Joh 19,17–27)20. Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham.
21. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene.
22. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen.
23. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den.
24. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få.
25. Det var ved den tredje time de korsfestet ham.
26. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
27. Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham.
28. {{Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.}}
29. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager!
30. Frels deg selv og stig ned fra korset!»
31. På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!
(Matt 27,45–56; Luk 23,44–49; Joh 19,28–30)32. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33. Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.
34. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
35. Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.»
36. Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»
37. Men Jesus ropte høyt og utåndet.
38. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.
39. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
40. Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses.
(Matt 27,57–61; Luk 23,50–56; Joh 19,38–42)41. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
42. Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld.
43. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.
44. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge.
45. Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket.
46. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven.
47. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.