Logo
🔍

Markus’ evangelium 15 N78BM

« (Matt 27,1–2.11–26; Luk 23,1–5.13–25; Joh 18,33–40; 19,6–16)

1. Straks det ble morgen, rådslo overprestene med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, og fattet sitt vedtak. De lot Jesus binde, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

2. Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Det er dine ord.»

3. Overprestene kom nå med mange anklager mot ham.

4. Da spurte Pilatus: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.»

5. Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.

6. Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket bad om.

7. En som hette Barabbas, satt fengslet sammen med noen andre opprørere; de hadde begått et drap under oppstanden.

8. Da så mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide,

9. svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»

10. For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus.

11. Men overprestene egget opp mengden, så de i stedet bad om å få Barabbas frigitt.

12. Pilatus tok på ny til orde: «Hva skal jeg da gjøre med ham dere kaller jødenes konge?»

13. «Korsfest ham!» ropte de tilbake.

14. «Hva ondt har han da gjort?» spurte Pilatus. Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!»

(Matt 27,27–31; Joh 19,2–3)

15. Og Pilatus, som ville gjøre mengden til lags, gav Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse.

16. Soldatene førte nå Jesus inn i borggården og kalte sammen hele vaktstyrken.

17. De kledde ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans.

18. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!»

19. De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham.

(Matt 27,31–44; Luk 23,26–43; Joh 19,17–27)

20. Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham.

21. En mann som var på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære hans kors.

22. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata, det betyr Hodeskallen.

23. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den.

24. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få.

25. Det var ved den tredje time de korsfestet ham.

26. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».

27. Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham.

28. Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant overtredere.

29. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!

30. Frels deg selv og stig ned av korset!»

31. På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!

(Matt 27,45–56; Luk 23,44–49; Joh 19,28–30)

32. La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

33. Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time.

34. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lamá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

35. Noen som stod der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.»

36. Da løp en bort og fylte en svamp med eddikvin, satte den på en stang, og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»

37. Men Jesus ropte høyt og utåndet.

38. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst.

39. Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

40. Langt borte stod noen kvinner og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses.

(Matt 27,57–61; Luk 23,50–56; Joh 19,38–42)

41. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det stod også mange andre kvinner der, som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

42. Det led alt mot kveld, og det var helgaften, det vil si dagen før sabbaten.

43. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike, våget seg da inn til Pilatus og bad om å få Jesu legeme.

44. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om det var så.

45. Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket.

46. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen.

47. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

»