Markus’ evangelium 4 BGO
1. Han begynte igjen å undervise der ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om Ham, så Han måtte gå om bord i en båt som lå på vannet og sette seg i den. Hele folkemengden som var på land, vendte seg mot sjøen.
2. Han underviste dem mye i lignelser, og la fram sin lære for dem:
3. «Hør! En såmann gikk ut for å så.
4. Det hendte da han sådde, at noe av såkornet falt ved veien. Og himmelens fugler kom og spiste det opp.
5. Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord. Det spirte snart, siden det ikke hadde dyp jord.
6. Men da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7. Noe annet falt blant torner. Og tornene vokste opp og kvalte det, og det ga ingen avling.
8. Men noe falt i god jord. Det spirte, vokste og ga frukt: noe 30 ganger det som ble sådd, noe 60 og noe 100.»
9. Og Han sa til dem: «Den som har ører å høre med, la ham høre!»
10. Da Han var alene, kom de som var i Hans følge, sammen med de tolv, og spurte Ham om lignelsen.
11. Og Han sa til dem: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmelighet. Men til dem som er utenfor, kommer alt i lignelser,
12. for at når de ser, ser de, men skjelner ikke, og når de hører, hører de, men forstår ikke, for at de ikke skal omvende seg og deres synder bli dem tilgitt.»
13. Han sa til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle de andre lignelsene?
14. Såmannen sår ordet.
15. Og disse er de ved veien hvor Ordet blir sådd: Når de hører, kommer Satan straks og tar bort Ordet som ble sådd i deres hjerter .
16. På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn. Når de hører Ordet, tar de straks imot det med glede.
17. Men de har ingen rot i seg, derfor holder de bare ut en tid. Når det senere kommer trengsel og forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.
18. Andre er de som blir sådd blant torner: De er slike som hører Ordet,
19. men denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler Ordet, og det blir uten frukt.
Lyset under et kar20. Men de som blir sådd i god jord, er de som hører Ordet, tar imot det og bærer frukt: noen 30, noen 60 og noen 100 ganger det som ble sådd.»
21. Han sa til dem: «Blir vel et lys hentet for å settes under et kar eller en seng? Blir det ikke satt i en lysestake?
22. For ingenting er skjult, som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe holdt hemmelig, uten at det skal komme fram i lyset.
23. Om noen har ører å høre med, la ham høre!»
24. Så sa Han til dem: «Vær forsiktige med hva dere hører. Det samme mål dere bruker, skal det også måles opp med for dere, og til dere som hører, skal det bli gitt mer.
Lignelsen om såkornet som vokser25. For den som har, han skal gis mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
26. Han sa: «Guds rike er som når en mann skal så såkornet i jorden.
27. Han sover om natten og er oppe om dagen. Såkornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det går til.
28. For jorden gir avling av seg selv: først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
Lignelsen om sennepsfrøet29. Når kornet blir modent, svinger han straks sigden, for høsten er kommet.»
30. Så sa Han: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke for å forklare det?
31. Det er som sennepsfrøet, som er mindre enn alle andre frø på jorden når det blir sådd i jorden.
Jesu bruk av lignelser32. Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster. Store grener skyter ut, slik at fuglene i luften kan bygge reir i skyggen av det.»
33. I mange slike lignelser talte Han Ordet til dem, alt etter det de var i stand til å høre.
Vind og bølger lyder Jesus34. Han talte ikke til dem uten å bruke lignelser. Når Han var alene med disiplene sine, forklarte Han dem alt.
35. Samme dag, da det var blitt kveld, sier Han til dem: «La oss dra over til den andre siden!»
36. De forlot da folkemengden og tok Ham med i båten slik Han var. Også andre små båter var med Ham.
37. Det blåste opp til kraftig uvær, og bølgene slo inn i båten så den var i ferd med å fylles.
38. Han lå bak i båten og sov med hodet på en pute. De vekket Ham og sa til Ham: «Mester, bryr Du Deg ikke om at vi går under?»
39. Da sto Han opp, truet vinden og sa til sjøen: «Hold fred, vær stille!» Og vinden la seg, og det ble en mektig stillhet.
40. Men Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ikke tro?»
41. De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem kan Denne være, siden til og med vinden og sjøen adlyder Ham?»