Markus’ evangelium 4 N11BM
1. Jesus begynte igjen å undervise folket nede ved sjøen. Det samlet seg en så stor folkemengde omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land, helt ned til vannkanten.
2. Han underviste dem om mange ting og la fram sin lære i lignelser.
3. «Hør!» sa han. «En såmann gikk ut for å så.
4. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.
6. Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8. Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»
9. Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
10. Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene.
11. Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser,
12. for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.»
13. Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå noen annen lignelse?
14. Såmannen sår ordet.
15. De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.
16. På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.
17. Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18. Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,
19. men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
(Luk 8,16–18)20. Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt – tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»
21. Han sa til dem: «Når en kommer inn med en oljelampe, blir den da satt under et kar eller under sengen? Settes ikke lampen på en holder?
22. For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig, intet hemmelig uten at det skal komme for dagen.
23. Om noen har ører å høre med, så hør!»
24. Og han sa til dem: «Pass på hva dere hører! For i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, og enda mer skal gis dere.
Såkornet25. For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
26. Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.
27. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.
28. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
(Matt 13,31–32; Luk 13,18–19)29. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
30. Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
31. Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
32. men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33. Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
(Matt 8,23–27; Luk 8,22–25)34. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
35. Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.»
36. De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med.
37. Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38. Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39. Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40. Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41. Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»