Markus’ evangelium 4 N78BM
1. Han begynte igjen å lære folket nede ved sjøen. Det samlet seg en veldig folkemengde omkring ham. Derfor måtte han gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens mengden stod inne på stranden.
2. Han underviste dem lenge ved hjelp av lignelser og lærte dem.
3. «Hør!» sa han. «En mann gikk ut for å så.
4. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt.
6. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8. Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.»
9. Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
10. Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene.
11. Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser –
12. for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.»
13. Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan kan dere da i det hele forstå noen lignelse?
14. Såmannen sår ordet.
15. De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.
16. På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det.
17. Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18. Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker; de hører ordet,
19. men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
(Luk 8,16–18)20. Men de som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll.»
21. Han sa til dem: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken?
22. Ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen.
23. Den som har ører å høre med, hør!»
24. Og han sa til dem: «Legg merke til det dere hører! Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere.
Såkornet25. For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
26. Han sa: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden.
27. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke.
28. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
(Matt 13,31–32; Luk 13,18–19)29. Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.»
30. Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
31. Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden,
32. men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»
33. Med mange slike lignelser forkynte han Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre.
(Matt 8,23–27; Luk 8,22–25)34. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
35. Samme dag, da det led mot kveld, sa han til dem: «La oss sette over til andre siden av sjøen.»
36. De lot folket bli igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også andre båter fulgte med.
37. Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38. Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39. Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille.
40. Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41. Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»