Markus’ evangelium 5 BGO

1. Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gadarener-landet.

2. Da Han var kommet ut av båten, kom det straks en mann mot Ham ut fra gravene. Mannen hadde en uren ånd.

3. Han hadde sitt oppholdssted blant gravene, og ingen klarte å binde ham, ikke engang med lenker.

4. For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker. Men lenkene hadde han revet i stykker, og fotjernet hadde han brutt i biter. Det var ingen som kunne rå med ham.

5. Hele tiden, både natt og dag, var han i fjellene og i gravene, og han skrek og skar seg opp med steiner.

6. Da han så Jesus på lang avstand, sprang han bort og kastet seg ned for Ham.

7. Han ropte høyt og sa: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg besverger Deg ved Gud at Du ikke må pine meg!»

8. For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»

9. Så spurte Han: «Hva er ditt navn?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»

10. Han tryglet Ham inntrengende om ikke å sende dem bort fra området.

11. Nå gikk det en stor griseflokk på beite like ved fjellene.

12. Alle demonene ba Ham og sa: «Send oss i grisene, så vi kan fare inn i dem.»

13. Det ga Jesus dem straks lov til. Da for de urene åndene ut, og så for de inn i grisene; tallet på dem var omkring 2000. Og griseflokken sprang i veldig fart ned bratthenget og ut i sjøen, og de druknet i sjøen.

14. Da flyktet de som passet grisene, og fortalte om dette i byen og i bygdene. Folk gikk ut for å se hva som var skjedd.

15. De kom da til Jesus og så at han som hadde vært demonbesatt av legionen, satt påkledd og frisk til sinns. Og de ble redde.

16. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått til med ham som hadde vært demonbesatt, og om grisene.

17. Da begynte de å bønnfalle Ham om å gå bort fra deres område.

18. Da Han gikk i båten, kom han som hadde vært demonbesatt, og ba inderlig om å få være med Ham.

19. Jesus lot ham ikke få lov, men sa til ham: «Gå hjem til dine og fortell dem hvilke store ting Herren har gjort for deg, og hvordan Han har forbarmet seg over deg.»

20. Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis om alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

21. Da Jesus hadde krysset over med båten til den andre siden igjen, samlet en stor folkeskare seg om Ham. Og Han holdt seg der ved sjøen.

22. Og se, en av synagogeforstanderne kom. Han het Jairus. Da han så Ham, falt han ned for føttene Hans.

23. Han ba Ham sterkt og inderlig og sa: «Min lille datter ligger på det siste. Kom og legg hendene Dine på henne, så hun kan bli helbredet og få leve.»

24. Da gikk Jesus med ham, og en stor folkemengde fulgte Ham og trengte seg om Ham.

25. Nå var det en kvinne som hadde hatt store blødninger i tolv år,

26. og hun hadde lidd mye under mange leger. Hun hadde brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre. Det ble heller verre med henne.

27. Da hun hørte om Jesus, kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen Hans.

28. Hun sa: «Hvis jeg bare kan få rørt ved klærne Hans, blir jeg helbredet.»

29. Straks tørket kilden for blødningene hennes, og hun kjente på kroppen at hun var helbredet fra plagen.

30. Jesus, som straks kjente i seg selv at en kraft gikk ut fra Ham, snudde seg i mengden og sa: «Hvem var det som rørte ved klærne Mine?»

31. Men disiplene Hans svarte Ham: «Du ser mengden som trenger seg rundt Deg, og Du spør: ‘Hvem rørte ved Meg?’ »

32. Han så seg omkring og fikk øye på henne som hadde gjort dette.

33. Kvinnen kom redd og skjelvende, vel vitende om det som hadde hendt henne, og falt ned foran Ham og fortalte Ham hele sannheten.

34. Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage!»

35. Mens Han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren mer?»

36. Med det samme Jesus hørte ordene som ble talt, sa Han til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»

37. Han lot ingen følge med seg, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

38. Så kom Han til synagogeforstanderens hus, og Han så oppstyret og dem som gråt og klaget høylytt.

39. Da Han kom inn, sa Han til dem: «Hvorfor gråter dere og lager alt dette oppstyret? Barnet er ikke dødt, men hun sover.»

40. De bare lo av Ham. Men da Han hadde sendt alle ut, tok Han med seg barnets far og mor og dem som var sammen med Ham, og gikk inn dit hvor barnet lå.

41. Så tok Han barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» Oversatt betyr det: «Lille pike, Jeg sier deg, stå opp!»

42. Piken sto opp med én gang og gikk omkring; hun var nemlig tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg.

43. Men Han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun måtte få noe å spise.