Markus’ evangelium 5 N78BM

1. Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet.

2. Da han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han var besatt av en uren ånd

3. og holdt til i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker.

4. For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham.

5. Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner.

6. Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham

7. og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!»

8. For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»

9. Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.»

10. Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden.

11. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet,

12. og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!»

13. Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.

14. De som gjette dem, løp av sted og fortalte det i byen og grendene omkring, og folk kom ut for å se hva som hadde hendt.

15. Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de forferdet.

16. De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene.

17. Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres.

18. Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham.

19. Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.»

20. Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

21. Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen,

22. og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter

23. og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve.»

24. Jesus gikk med ham, fulgt av en stor flokk som trengte seg inn på ham.

25. Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.

26. Hun hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.

27. Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kappen hans bakfra.

28. For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

29. Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen.

30. I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»

31. Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg.»

32. Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.

33. Kvinnen skalv av frykt, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og falt ned for ham og fortalte ham alt som det var.

34. Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.»

35. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»

36. Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»

37. Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

38. Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,

39. gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»

40. De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

41. Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Pike, jeg sier deg: Stå opp!»

42. Straks reiste piken seg opp og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

43. Men han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og bad dem gi henne noe å spise.