Markus’ evangelium 6 BGO

1. Så gikk Han ut derfra og kom til sine egne hjemtrakter, og disiplene fulgte med Ham.

2. Da sabbaten kom, tok Han til å undervise i synagogen. Mange som hørte Ham, ble forundret og sa: «Hvor har Han dette fra? Og hva slags visdom er gitt Ham, som gjør at slike mektige gjerninger blir utført ved Hans hender?

3. Er ikke dette tømmermannen, Marias Sønn, og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke Hans søstre her blant oss?» Og de tok anstøt av Ham.

4. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt hjem.»

5. Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, bortsett fra at Han la hendene sine på noen få syke og helbredet dem.

6. Han undret seg over deres vantro, og så gikk Han til landsbyene i området og underviste.

7. Han kalte nå de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to, og Han ga dem autoritet over de urene åndene.

8. Han forbød dem å ta med seg noe på reisen, bortsett fra en stav – ingen veske, ikke brød, ikke mynter i pengebeltene.

9. De fikk gå med sandaler, men ikke ta på seg to kjortler.

10. Han sa også til dem: «I det huset dere tar inn, skal dere bli til dere drar videre fra det stedet.

11. Dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på dere: Når dere drar derfra, rist da av støvet under føttene deres som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier Jeg dere, det skal bli lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen!»

12. Så gikk de ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

13. De drev ut mange demoner og mange som var syke, salvet de med olje og helbredet dem.

14. Nå fikk også kong Herodes høre om Jesus, for Hans navn var blitt godt kjent. Og han sa: «Døperen Johannes er oppreist fra de døde. Derfor virker disse kreftene i ham.»

15. Andre sa: «Det er Elia.» Og andre sa: «Det er Profeten eller en som er lik en av profetene.»

16. Men da Herodes hørte det, sa han: «Dette er Johannes som jeg halshogde. Han er blitt oppreist fra de døde!»

17. For Herodes hadde selv sendt bud med befaling om å pågripe Johannes. Han fikk ham lenket i fengselet på grunn av Herodias, hans bror Filips kone. For han hadde giftet seg med henne.

18. Johannes hadde sagt til Herodes: «Du har ingen lovlig rett til å ha din brors kone.»

19. Derfor hadde Herodias imot ham og ville gjerne få ham drept, men hun klarte ikke å få gjennomført det.

20. Grunnen til det var at Herodes fryktet Johannes, for han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Når han hørte ham, ble han svært urolig, men hørte likevel gjerne på ham.

21. Så kom en passende dag: På sin fødselsdag holdt Herodes et selskap for sine stormenn, de høye offiserene og de ledende menn i Galilea.

22. Da Herodias’ datter kom inn og danset, ble Herodes og dem som satt sammen med ham, så betatt at kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.»

23. Han sverget også for henne: «Hva enn du ber om, vil jeg gi deg, inntil halve kongeriket.;

24. Så gikk hun ut og sa til sin mor: «Hva skal jeg be om?» Moren svarte: «Døperen Johannes’ hode!»

25. Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa: «Jeg vil at du nå med én gang skal gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.»

26. Kongen ble dypt bedrøvet. Men likevel, på grunn av edene sine og dem som satt sammen med ham, ville han ikke avvise henne.

27. Kongen sendte straks en soldat av sted og bød at hodet hans skulle bæres inn. Og soldaten gikk og halshogde ham i fengselet,

28. bar hodet hans inn på et fat og ga det til piken. Og piken ga det til sin mor.

29. Da disiplene hans hørte dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.

30. Apostlene samlet seg da hos Jesus og fortalte Ham alt, både det de hadde gjort og det de hadde undervist.

31. Han sa til dem: «Kom og vær for dere selv på et øde sted, og hvil dere litt!» For mange kom og gikk, og de fikk ikke engang anledning til å spise.

32. Så dro de av sted med båt til et øde sted for å være alene.

33. Men folkeskarene så dem dra, og mange kjente Ham og løp dit til fots fra alle byene. Folket kom fram før dem og samlet seg for å møte Jesus.

34. Da Jesus var kommet fram, så Han en stor folkemengde. Han viste dyp medlidenhet med dem, for de var som sauer som ikke har hyrde. Så begynte Han å lære dem mange ting.

35. Siden det allerede var sent på dag, kom disiplene Hans til Ham og sa: «Dette er et øde sted, og det er alt blitt sent.

36. Send folket av sted, så de kan gå inn i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg brød. For de har ikke noe å spise.»

37. Men Han svarte dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De spurte Ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for 200 denarer og gi dem å spise?»

38. Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se!» Og da de hadde funnet det ut, sa de: «Fem, og to fisker.»

39. Da ba Han dem om å få alle til å sette seg i grupper på det grønne gresset.

40. Så satte de seg ned flokk ved flokk, noen på 100 og noen på 50.

41. Da Han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, så Han opp mot himmelen, velsignet og brøt brødene og ga dem til sine disipler for at de skulle dele ut til folket. De to fiskene delte Han mellom dem alle.

42. Så fikk de alle spise, og de ble mette.

43. De samlet inn tolv kurver fulle av restene fra brødet og fisken.

44. De som hadde spist av brødet, var omkring 5000 menn.

45. Med det samme beordret Han sine disipler til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, til Betsaida, mens Han sendte folkemengden av sted.

46. Da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be.

47. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land.

48. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem.

49. Da de så Ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek opp,

50. for alle så Ham og ble skrekkslagne. Men Han talte straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Jeg. Vær ikke redde!»

51. Så gikk Han opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt fra seg av forskrekkelse og slått av undring.

52. De hadde nemlig ikke forstått det med brødene, for deres hjerter var blitt harde.

53. Da de hadde krysset sjøen, kom de til Gennesaretlandet og kastet anker der.

54. Da de kom ut av båten, kjente folket Ham fort igjen.

55. De sprang omkring i hele området og begynte å bære de syke på senger til de stedene de hørte at Han var.

56. Hvor Han enn kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke på torgene og tryglet Ham om at de måtte få røre ved kanten av kappen Hans. Og enhver som rørte ved Ham, ble helbredet.