Markus’ evangelium 6 N78BM

1. Siden gikk han derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene fulgte ham.

2. Da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Alle som hørte ham, var helt overveldet og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør!

3. Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham.

4. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant slektninger og i sitt hjem.»

5. Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.

6. Og han undret seg over deres vantro. Så drog han omkring til landsbyene og lærte folket.

7. Han kalte de tolv til seg og sendte dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

8. Han påla dem at de bare skulle ta stav med seg på veien, ikke brød, ikke veske, ikke penger i beltet.

9. De skulle ha sandaler på føttene, og ikke ha på seg mer enn én kjortel.

10. Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre.

11. Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»

12. Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.

13. De drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og gjorde dem friske.

14. Kong Herodes fikk høre om Jesus, for hans navn var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er stått opp fra de døde; det er derfor han har disse kreftene som virker i ham.»

15. Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, likesom en av de gamle profeter.»

16. Men da Herodes hørte det, sa han: «Johannes, som jeg lot halshogge, er stått opp igjen.»

17. For Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med,

18. og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.»

19. Derfor hadde Herodias lagt Johannes for hat og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.

20. For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettsindig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likte likevel å høre ham.

21. Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes en fest for sine fremste menn og for offiserene og de ledende menn i Galilea.

22. Datteren til Herodias kom da inn og danset. Herodes og gjestene likte dette så godt at kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»

23. Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, så skal jeg gi deg det, om det så er halvdelen av mitt rike.»

24. Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.»

25. Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.»

26. Da ble kongen meget bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne.

27. Og kongen sendte straks en av livvakten ut med ordre om å hente Johannes’ hode. Han gikk av sted og halshogde Johannes i fengslet,

28. kom med hodet på et fat og gav det til piken, og hun gav det til sin mor.

29. Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.

30. Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort og hva de hadde lært folket.

31. Og han sa til dem: «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise.

32. Så drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv.

33. Men mange så at de drog bort og kjente dem igjen, og fra alle byene kom de løpende og nådde fram før dem.

34. Da nå Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig.

35. Da det var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er langt på dag.

36. Send folket fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.»

37. Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?»

38. «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39. Da sa han at de skulle la alle sette seg ned i grupper i det grønne gresset.

40. Og de slo seg ned i flokker – noen på hundre og noen på femti.

41. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen, brøt brødene i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut. Han delte også ut av de to fiskene, slik at alle fikk.

42. Og alle spiste og ble mette.

43. Etterpå samlet de opp det som var igjen av brødene og fiskene, tolv fulle kurver.

44. Det var fem tusen mann som hadde spist.

45. Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.

46. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be.

47. Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land.

48. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem,

49. men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt,

50. for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»

51. Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring,

52. for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, så forherdet var de.

53. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der.

54. Med det samme de steg ut av båten, kjente folk ham igjen;

55. og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var.

56. Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.