Markus’ evangelium 8 NB

1. På denne tiden skjedde det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Han kalte da disiplene til seg og sa:

2. Jeg har inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.

3. Sender jeg dem hjem fastende, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra.

4. Hans disipler svarte ham: Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen?

5. Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.

6. Da bød han folket å sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene og holdt takkebønn. Så brøt han dem og ga til disiplene sine for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folket.

7. De hadde også noen få småfisker. Han ba velsignelsesbønnen* og bød at også de skulle deles ut.

8. Alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av brødstykkene, sju store kurver.

9. De var omkring fire tusen. Og han lot dem dra bort.

10. Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene sine, og han kom til bygdene ved Dalmanuta.

11. Da kom fariseerne ut og ga seg i ordstrid med ham. For å sette ham på prøve, krevde de et tegn fra himmelen av ham.

12. Han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg dere: Ikke skal det bli gitt denne slekt noe tegn.

13. Og han forlot dem. Han steg igjen i båten og dro over til den andre siden.

14. Men de hadde glemt å ta med brød, og hadde bare et eneste brød med seg i båten.

15. Da bød han dem og sa: Se til å ta dere i vare for fariseernes surdeig og for Herodes’ surdeig!

16. Da sa de seg imellom: Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød.

17. Han merket det, og sa til dem: Hvorfor tenker dere at det var fordi dere ikke har brød med? Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?

18. Har dere øyne, og ser ikke? Har dere ører, og hører ikke? Minnes dere ikke

19. da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker dere da tok opp? De sier til ham: Tolv.

20. Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av stykker tok dere da opp? De sier: Sju.

21. Han sier til dem: Forstår dere ennå ikke?

22. De kommer så til Betsaida. Og de fører til ham en blind mann og ber ham røre ved ham.

23. Han tok da den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han spyttet i øynene hans og la hendene på ham. Så spurte han: Ser du noe?

24. Han så opp og sa: Jeg ser mennesker, for jeg ser noe likesom trær gå omkring.

25. Så la Jesus hendene på øynene hans igjen. Da så mannen klart og var helbredet, han kunne se alt tydelig.

26. Og han sendte ham hjem og sa: Du skal ikke gå inn i landsbyen eller fortelle det til noen i landsbyen.

27. Så dro Jesus og disiplene ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

28. De svarte ham og sa: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen en av profetene.

29. Og han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

30. Han bød dem da strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen.

31. Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet av de eldste, av yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp etter tre dager.

32. Han talte åpent om dette. Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham.

33. Men han vendte seg til disiplene og så på dem, og han irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

34. Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.

35. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.

36. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?

37. For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

38. For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.