Markus’ evangelium 9 N11BM

1. Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»

2. Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,

3. og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.

4. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.

5. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»

6. Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.

7. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»

8. Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.

9. På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

10. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde.

11. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»

12. Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

13. Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

14. Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en stor folkemengde samlet omkring dem, og noen skriftlærde som diskuterte med dem.

15. Straks folk fikk øye på Jesus, ble de forferdet, og de løp mot ham for å hilse ham.

16. Han spurte dem da: «Hva er det dere diskuterer med dem?»

17. En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum.

18. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.»

19. Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»

20. De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet.

21. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han.

22. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»

23. «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»

24. Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

25. Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!»

26. Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død.

27. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.

28. Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?»

29. Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn {{og faste}}.»

30. De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,

31. for han var opptatt med å undervise disiplene sine. Og han sa til dem: «Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter sin død skal han stå opp.»

32. Men de skjønte ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham.

33. De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om underveis?»

34. Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største.

35. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.»

36. Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem:

37. «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»

38. Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.»

39. Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg.

40. Den som ikke er mot oss, er med oss.

41. Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.

42. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.

43. Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner,

44. {{der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.}}

45. Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete,

46. {{der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.}}

47. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete,

48. der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.

49. For hvert menneske skal saltes med ild, {{og ethvert offer skal saltes med salt.}}

50. Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal dere da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»