Matteus’ evangelium 12 N11BM

1. På den tiden tok Jesus veien langs kornåkrene på sabbaten. Disiplene hans var sultne og ga seg til å plukke aks og spise.

2. Fariseerne så det og sa til ham: «Se der! Disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»

3. Men han svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde da både han og mennene hans ble sultne?

4. Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.

5. Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat bryter sabbaten i tempelet og likevel er uten skyld?

6. Men jeg sier dere: Her er det som er større enn tempelet!

7. Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld.

8. For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

9. Han dro derfra og gikk inn i synagogen deres.

10. Der var det en mann med en hånd som var vissen. Og de spurte Jesus: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» For de ville finne noe å anklage ham for.

11. Men han sa til dem: «Om en av dere har en eneste sau og den faller ned i en grøft på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?

12. Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Altså er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.»

13. Så sa han til mannen: «Rekk fram hånden din!» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen som den andre.

14. Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham for å få tatt livet av ham.

15. Da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Store folkemengder fulgte med ham, og han helbredet dem alle.

16. Men han påla dem strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.

17. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:

18. Se, min tjener som jeg har utvalgt, den elskede, i ham har jeg min glede. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for folkeslagene.

19. Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.

20. Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke før han har ført retten fram til seier.

21. Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.

22. Nå kom de til ham med en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se.

23. Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette er Davidssønnen?»

24. Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.»

25. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

26. Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?

27. Og om det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere.

28. Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.

29. Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans.

30. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.

31. Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt.

32. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

33. Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.

34. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen.

35. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.

36. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.

37. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.»

38. Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»

39. Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

40. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.

41. Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!

42. Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!

43. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke.

44. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet.

45. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.»

46. Mens han ennå talte til folkemengden, kom moren og søsknene hans. De sto utenfor og ville gjerne snakke med ham.

47. {{Da var det en som sa til ham: «Din mor og dine søsken står utenfor og vil gjerne snakke med deg.»}}

48. Men Jesus svarte ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine søsken?»

49. Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken!

50. For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.»