Matteus’ evangelium 12 N78BM
1. På den tid hendte det at Jesus gikk gjennom en kornåker på en sabbat. Disiplene hans var sultne og gav seg til å plukke aks og spise.
2. Fariseerne så det og sa til ham: «Se der! Disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»
3. Men han svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde, da både han og de som var med ham, ble sultne?
4. Han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som verken han eller folkene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.
5. Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat krenker sabbaten i templet, og likevel er uten skyld?
6. Og det sier jeg dere: Her er det som er større enn templet.
7. Hadde dere skjønt hva det ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.
8. For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
9. Så gikk han videre og kom inn i synagogen deres.
10. Der var det en mann med en hånd som var helt vissen; og de spurte Jesus: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» For de ville finne noe å anklage ham for.
11. Men han svarte: «Om en av dere eide en eneste sau, og den falt ned i en grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?
12. Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
13. Og han sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk som den andre.
14. Men fariseerne gikk ut og la planer om å få ryddet ham av veien.
Jesus er «Herrens tjener»15. Da Jesus fikk vite det, drog han derfra. Mange fulgte da med ham, og han helbredet dem alle.
16. Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.
17. Slik skulle det som er talt ved profeten Jesaja, gå i oppfyllelse:
18. Se, min tjener ¬som jeg har utvalgt, han som jeg elsker ¬og har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og for folkeslagene skal han ¬kunngjøre hva rett er.
19. Han skal ikke trette ¬og ikke rope, og ingen skal høre hans røst ¬i gatene.
20. Han skal ikke knuse ¬et knekket siv og ikke slokke ¬en rykende veke, inntil han har ført retten fram ¬til seier.
(Mark 3,22–30; Luk 11,14–23; 12,10)21. Og til hans navn skal ¬folkeslagene sette sitt håp.
22. Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, så han både kunne tale og se.
23. Da ble hele folkemengden ute av seg selv av undring og sa: «Kanskje dette er Davids-sønnen?»
24. Men da fariseerne hørte det, sa de: «Når han driver ut de onde ånder, er det med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder.»
25. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående.
26. Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
27. Og dersom det er med Beelsebuls hjelp jeg driver ut de onde ånder, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne.
28. Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.
29. Eller kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten først å ha bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans.
30. Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.
31. Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt.
(Luk 6,43–45)32. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.
33. Enten er treet godt, og da er også frukten god, eller treet er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.
34. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? Det hjertet er fullt av, det taler jo munnen.
35. Et godt menneske henter fram gode ting av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram onde ting av sitt onde forråd.
36. Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.
(Mark 8,11–12; Luk 11,29–32. 24–26)37. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.»
38. Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn.»
39. Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
40. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.
41. Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona.
42. Dronningen fra landet i sør skal tre fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For hun kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo.
43. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke.
44. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot. Den kommer dit og finner det ledig, feid og pyntet.
(Mark 3,31–35; Luk 8,19–21)45. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå. Slik skal det også gå denne onde slekt.»
46. Mens han ennå talte til mengden, kom hans mor og hans brødre. De stod utenfor og ville gjerne snakke med ham.
47. Da var det en som sa til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.»
48. Men Jesus svarte ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
49. Og han pekte med hånden på disiplene og sa: «Der er min mor og mine brødre.
50. For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»