Matteus’ evangelium 12 NB

1. På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete.

2. Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

3. Men han svarte: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han var sulten, både han og de som var med ham,

4. hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som verken han selv eller de som var med ham, hadde lov til å ete, men bare prestene?

5. Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er de uten skyld?

6. Jeg sier dere: Her er det som er større enn templet!

7. Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige.

8. For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

9. Så gikk han videre og kom til synagogen deres.

10. Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for.

11. Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat?

12. Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.

13. Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre.

14. Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien.

15. Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

16. Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent,

17. for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier:

18. Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene.

19. Han skal ikke trette og ikke rope. Heller ikke skal noen høre hans røst på gatene.

20. Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier.

21. Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp.

22. Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se.

23. Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen?

24. Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut.

25. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående.

26. Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?

27. Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere.

28. Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere.

29. Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans.

30. Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

31. Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt.

32. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer.

33. La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.

34. Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

35. Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.

36. Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.

37. For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.

38. Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg.

39. Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.

40. For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

41. Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte - og se, her er mer enn Jona!

42. Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!

43. Når den urene ånden har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke.

44. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet.

45. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.

46. Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.

47. Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!

48. Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

49. Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

50. For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.