Matteus’ evangelium 13 N78BM

1. Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen.

2. Det samlet seg så mye folk om ham at han måtte gå i en båt og sitte i den, mens mengden stod inne på stranden.

3. Og han talte lenge til dem i lignelser og sa: «En mann gikk ut for å så.

4. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.

5. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt.

6. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.

7. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.

8. Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll.

9. Den som har ører, hør!»

10. Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

11. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

12. For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

13. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke.

14. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt: Dere skal høre og høre, ¬men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne.

15. For dette folks hjerte ¬er blitt sløvt, tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem.

16. Men salige er dere, for dere har øyne som ser og ører som hører.

17. Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

18. Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes:

19. Alltid når noen hører ordet om riket, og han ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien.

20. Den som ble sådd på steingrunn, er en som straks tar imot ordet med glede når han hører det.

21. Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

22. Den som ble sådd blant tornebusker, er en som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

23. Men den som ble sådd i den gode jord, er en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll eller tretti foll.»

24. Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.

25. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.

26. Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

27. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra?

28. Det har en fiende gjort, svarte han. Tjenerne spurte ham: Vil du vi skal gå og luke det bort?

29. Nei, svarte han, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset.

30. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.»

31. Også denne lignelsen la han fram: «Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

32. Det er mindre enn noe annet frø; men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene.»

33. Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket kan lignes med en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

34. Alt dette sa Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noe til dem.

35. Slik skulle det bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn ¬og tale i bilder, fremsi det som har vært skjult ¬fra verden ble til.

36. Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!»

37. Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.

38. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til.

39. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolkene er englene.

40. Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende:

41. Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.

42. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.

43. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!

44. Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.

45. Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler.

46. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

47. Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen og fanger fisk av alle slag.

48. Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden; de setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de ubrukelige.

49. Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige

50. og kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.

51. Har dere forstått alt dette?» «Ja,» svarte de.

52. Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som har gått i himmelrikets skole, å ligne med en husbond som har både nytt og gammelt å hente fram av sitt forråd.»

53. Da Jesus hadde fortalt disse lignelsene, brøt han opp derfra

54. og kom til sin hjemby. Der lærte han folket i synagogen deres, så de ble slått av undring og spurte: «Hvor har han denne visdommen fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger?

55. Er han ikke tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

56. Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han vel alt dette fra?»

57. Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted og blant sine egne.»

58. Og på grunn av deres vantro var det ikke mange mektige gjerninger han gjorde der.