Matteus’ evangelium 14 N11BM

1. På den tiden fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.

2. Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.»

3. Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip.

4. For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.»

5. Herodes ville gjerne ha drept ham, men var redd folket, for de mente at Johannes var en profet.

6. Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for gjestene. Herodes ble så betatt

7. at han med ed lovet å gi henne hva hun så ba om.

8. Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes' hode på et fat.»

9. Kongen ble bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, befalte han at hun skulle få det,

10. og han lot Johannes bli halshugget i fengselet.

11. Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.

12. Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det. Så gikk de til Jesus og fortalte hva som hadde hendt.

13. Da Jesus fikk høre om det, dro han derfra i båt over til et øde sted for å være alene. Men folk fikk greie på det, og fra byene fulgte de etter ham til fots.

14. Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.

15. Men da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.»

16. «De trenger ikke gå herfra», sa Jesus; «dere skal gi dem mat!»

17. «Men vi har bare fem brød og to fisker her», svarte de.

18. Da sa han: «Bring det hit til meg!»

19. Så ba han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen. Deretter brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket.

20. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, tolv kurver fulle.

21. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn.

22. Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.

23. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene.

24. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.

25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.

27. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»

28. Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

29. «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.

30. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»

31. Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»

32. Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.

33. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»

34. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.

35. Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området, og de kom til ham med alle som var syke.

36. De ba om at de bare måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.