Matteus’ evangelium 14 N78BM

1. På den tid fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.

2. Han sa da til mennene sine: «Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde; det er derfor disse kreftene virker i ham.»

3. Herodes hadde latt Johannes gripe, hadde bundet ham og kastet ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av sin brors hustru Herodias.

4. For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne til hustru.»

5. Han ville da helst ha drept ham, men var redd folket, som mente at Johannes var en profet.

6. Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datter til Herodias for gjestene. Herodes likte dette så godt

7. at han med ed lovte å gi henne hva hun så bad om.

8. Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.»

9. Kongen ble ille ved, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, bød han at hun skulle få det,

10. og han sendte folk for å halshogge Johannes i fengslet.

11. Hodet ble båret inn på et fat og gitt til piken, som gav det videre til sin mor.

12. Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det, og gikk så og fortalte alt til Jesus.

13. Da Jesus hørte dette, drog han derfra i båt over til et ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite om det, og fra byene kom de etter ham til fots.

14. Da han nå steg i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem.

15. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt langt på dag. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe mat.»

16. «De trenger ikke gå herfra,» sa Jesus; «dere skal gi dem mat!»

17. «Men vi har bare fem brød og to fisker her,» svarte de.

18. Da sa han: «Bring det hit til meg!»

19. Så bad han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen. Deretter brøt han brødene i stykker og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket.

20. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, og fylte tolv kurver.

21. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

22. Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.

23. Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene.

24. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram mot bølgene, for det var motvind.

25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de redde. «Det er et gjenferd!» sa de, og skrek av angst.

27. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»

28. Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

29. «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.

30. Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!»

31. Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Så lite tro du har!» sa han. «Hvorfor tvilte du?»

32. Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.

33. Men de som var i båten, falt på kne for ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn.»

34. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.

35. Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele nabolaget, og de kom til ham med alle som var syke.

36. De bad om at de bare måtte få røre ved kanten av kappen hans, og alle som gjorde det, ble friske.