Matteus’ evangelium 14 NB

1. På den tiden fikk fjerdingsfyrsten Herodes* høre ryktet om Jesus.

2. Han sa da til sine tjenere: Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.

3. Herodes hadde nemlig latt Johannes gripe, han hadde lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips kone.

4. For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha henne.

5. Han ville helst ha drept ham, men fryktet for folket, for de holdt Johannes for en profet.

6. Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias’ datter for gjestene, og Herodes syntes godt om henne.

7. Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun så ba om.

8. Da fikk moren henne til å si: Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.

9. Kongen ble ille til mote, men på grunn av eden og av hensyn til gjestene, bød han at det skulle gis henne.

10. Han sendte folkene sine av sted og lot Johannes halshogge i fengselet.

11. Hans hode ble så båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.

12. Men Johannes’ disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.

13. Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene.

14. Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.

15. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat!

16. Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!

17. Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker.

18. Da sa han: Bring dem hit til meg.

19. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket.

20. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle.

21. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn.

22. Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg.

23. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene.

24. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot.

25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

27. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!

28. Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!

29. Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus.

30. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!

31. Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?

32. Og da de steg opp i båten, la stormen seg.

33. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

34. Da de var kommet over, la de til ved Gennesaret-landet.

35. Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt.

36. Og de ba ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.