Logo
🔍

Matteus’ evangelium 17 N11BM

« (Mark 9,2–13; Luk 9,28–36)

1. Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.

2. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.

3. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.

4. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»

5. Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»

6. Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt.

7. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!»

8. Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.

9. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

10. Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde da at Elia først må komme?»

11. Han svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand.

12. Ja, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de ville ikke vite av ham, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.»

(Mark 9,14–20.25–28; Luk 9,37–43)

13. Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.

14. Da de kom ned til folkemengden, kom en mann bort til Jesus, falt på kne for ham

15. og sa: «Herre, ha barmhjertighet med sønnen min. Han er månesyk og lider forferdelig; ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet.

16. Jeg tok ham med til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham.»

17. Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»

18. Og Jesus talte myndig til ham, den onde ånden fór ut, og gutten ble frisk i samme stund.

19. Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

20. «Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.

(Mark 9,30–32; Luk 9,44–45)

21. {{Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.}}»

22. Mens de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

Tempelskatten

23. og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.

24. De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og spurte: «Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet?»

25. «Jo», svarte Peter. Da han kom hjem, spurte Jesus før han rakk å si noe: «Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?»

26. «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!

27. Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»

»