Matteus’ evangelium 21 N11BM

1. Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted

2. og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!

3. Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.»

4. Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:

5. Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.

6. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,

7. og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.

8. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien.

9. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

10. Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?»

11. Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

12. Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker

13. og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

14. På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.

15. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget

16. og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!»

17. Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

18. Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten.

19. Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet.

20. Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så brått?»

21. Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje.

22. Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro.»

23. Så gikk han inn på tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne fullmakten?»

24. Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.

25. Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’

26. Men om vi svarer: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hva folkemengden kan gjøre, for alle mener at Johannes var en profet.»

27. Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.

28. Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’

29. ‘Nei, jeg vil ikke’, svarte han. Men senere angret han og gikk.

30. Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg’, svarte han. Men han gikk ikke.

31. Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere.

32. For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham.

33. Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet.

34. Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin.

35. Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje.

36. Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.

37. Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’

38. Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’

39. Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.

40. Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?»

41. De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.»

42. Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.

43. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.

44. Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»

45. Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til.

46. De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.