Matteus’ evangelium 21 NB

1. Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted

2. og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg.

3. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem.

4. Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten:

5. Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel - på trelldyrets fole.

6. Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.

7. De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.

8. Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde på veien.

9. Folkemengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

10. Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette?

11. Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

12. Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,

13. og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!

14. I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.

15. Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! - da ble de harme.

16. Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?

17. Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.

18. Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.

19. Han fikk da se et fikentre like ved veien og gikk bort til det. Men han fant ikke noe på det uten bare blad. Da sier han til det: Aldri i evighet skal det mer vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet.

20. Da disiplene så dette, undret de seg og sa: Hvordan gikk det til at fikentreet straks visnet?

21. Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke bare kunne gjøre slikt som dette med fikentreet. Men om dere så sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! - så skal det skje.

22. Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.

23. Da han var kommet inn i templet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg en slik fullmakt?

24. Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.

25. Johannes’ dåp, hvor var den fra? fra himmelen eller fra mennesker? Men da tenkte de med seg selv og sa til hverandre: Sier vi: fra himmelen! - da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

26. Men svarer vi: Fra mennesker! - da frykter vi for folket, siden alle holder Johannes for en profet.

27. De svarte da Jesus og sa: Vi vet ikke! Og han sa til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

28. Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården!

29. Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk.

30. Faren gikk til den andre og sa det samme. Denne svarte: Ja, herre! - men han gikk ikke.

31. Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike.

32. For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham.

33. Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og dro utenlands.

34. Da det led mot frukttiden, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha.

35. Men vingårdsmennene grep tjenerne hans - en slo de, en drepte de, en steinet de.

36. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem.

37. Til slutt sendte han sønnen sin til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for sønnen min!

38. Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi overta arven hans!

39. Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.

40. Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmennene?

41. De sier til ham: Han skal brått ødelegge disse onde mennene, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid.

42. Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne.

43. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter.

44. Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv.

45. Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om.

46. Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket, for det holdt ham for en profet.