Matteus’ evangelium 26 BGO
1. Etter at Jesus hadde avsluttet talen sin, sa Han til disiplene sine:
2. «Dere vet at om to dager er det påske , og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»
3. Øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i borgen til øverstepresten, som het Kaifas.
4. De la planer om å pågripe Jesus med list og drepe Ham.
Jesus blir salvet i Betania5. Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.»
6. Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7. kom en kvinne til Ham. Hun hadde en alabastkrukke med svært kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords.
8. Da disiplene Hans så det, ble de sinte og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for?
9. For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.»
10. Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg.
11. De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.
12. For da hun helte denne velduftende oljen over Min kropp, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse.
Judas går med på å forråde Jesus13. Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.»
14. En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene
15. og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp 30 sølvpenger til ham.
Jesus feirer påske med disiplene sine16. Fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham.
17. På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?»
18. Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’»
19. Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet.
20. Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv.
21. Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.»
22. Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?»
23. Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg.
24. Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.»
Jesus innstifter nattverden25. Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.»
26. Mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet og brøt det, ga det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.»
27. Så tok Han begeret, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av den!
28. Dette er Mitt blod, den nye pakts blod , som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
29. Jeg sier dere, fra nå av og til den dag Jeg drikker den ny med dere i Min Fars rike, skal Jeg ikke drikke av denne vintreets frukt.»
Jesus forutsier Peters fornektelse30. Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31. Så sier Jesus til dem: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av Meg, for det står skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.
32. Men etter at Jeg er blitt reist opp , skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
33. Peter svarte Ham: «Selv om alle kommer til å ta anstøt på grunn av Deg, skal aldri jeg ta anstøt.»
34. Jesus sa til ham: «Sannelig sier Jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»
Jesu bønn i Getsemane35. Peter svarte Ham: «Selv om jeg skulle dø med Deg, skal jeg slett ikke fornekte Deg!» Det samme sa alle disiplene.
36. Så kom Jesus sammen med dem til et sted som kalles Getsemane, og Han sier til disiplene: «Sett dere her mens Jeg går bort der og ber.»
37. Og Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham.
38. Da sa Han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg!»
39. Han gikk litt lenger fram og falt på sitt ansikt og ba: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil!»
40. Så kommer Han bort til disiplene og finner dem sovende. Og Han sier til Peter: «Så kunne dere da ikke våke med Meg i én time?
41. Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjøttet er skrøpelig.»
42. Igjen, for andre gang, gikk Han bort og ba: «Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå Meg forbi uten at Jeg drikker det, så skje Din vilje.»
43. Han kom og fant dem sovende igjen, for øynene deres var søvntunge.
44. Så forlot Han dem, gikk igjen bort og ba for tredje gang, og gjentok de samme ordene.
45. Så kom Han tilbake til disiplene sine og sa til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
Jesus blir tatt til fange46. Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder Meg, er nær.»
47. Mens Han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker fra øversteprestene og folkets eldste.
48. Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, Han er det. Grip Ham!»
49. Han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» Og han kysset Ham.
50. Men Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du kommet hit?» Da kom de fram, grep Jesus og tok Ham til fange.
51. Se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte ut hånden og grep sverdet sitt. Han slo øversteprestens tjener og hogg øret hans av.
52. Men Jesus sier til ham: «Stikk sverdet ditt i sliren igjen, for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53. Eller tror du ikke at Jeg i denne stund kan be Min Far, og Han ville sende Meg mer enn tolv legioner engler?
54. Men hvordan kunne da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje på denne måten?»
55. I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker for å fange Meg? Jeg satt daglig sammen med dere og underviste i tempelet, men dere grep Meg ikke.
Jesus for Det høye råd56. Men alt dette skjedde for at profetenes Skrifter skulle bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene Ham og flyktet.
57. De som hadde grepet Jesus, førte Ham bort til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
58. Peter fulgte Ham på avstand til øversteprestens gårdsplass. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.
59. Øversteprestene, de eldste og hele rådet søkte nå etter et falskt vitnesbyrd mot Jesus, for å kunne ta livet av Ham.
60. Men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner sto fram, fant de ikke noe. Til slutt kom to falske vitner,
61. og de sa: «Denne Mannen har sagt: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp på tre dager.»
62. Og øverstepresten reiste seg og spurte Ham: «Svarer Du ikke? Hva er det disse mennene vitner imot Deg?»
63. Men Jesus tidde. Øverstepresten sa til Ham: «Jeg tar Deg i ed ved Den levende Gud for at Du skal si oss om Du er Kristus, Guds Sønn!»
64. Jesus svarte ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
65. Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt Hans gudsbespottelse!
66. Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener døden.»
67. Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven, og andre slo Ham med håndflaten.
Peter fornekter Jesus68. De sa: «Profeter for oss, Kristus! Hvem er det som slår Deg?»
69. Peter satt nå utenfor på gårdsplassen, da en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.»
70. Men han nektet foran dem alle og svarte: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»
71. Da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sa til dem som var der: «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret.»
72. Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»
73. Litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
74. Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!» Straks gol en hane.
75. Da husket Peter Jesu ord til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.