Matteus’ evangelium 26 N78BM

1. Da Jesus hadde talt alle disse ord, sa han til disiplene:

2. «Dere vet det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet.»

3. Overprestene og folkets eldste kom nå sammen i embetsboligen til øverstepresten Kaifas

4. og ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept.

5. «Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»

6. Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,

7. kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords.

8. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.

9. «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.»

10. Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

11. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

12. Da hun helte denne salven ut over mitt legeme, salvet hun meg til min gravferd.

13. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

14. Men en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, gikk da til overprestene

15. og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger.

16. Og fra den stund søkte han en anledning til å forråde ham.

17. På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»

18. Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med mine disipler.»

19. Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet.

20. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv.

21. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

22. Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»

23. Men han svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.

24. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»

25. Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har selv sagt det,» svarte Jesus.

26. Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.»

27. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den!

28. For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.

29. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»

30. Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

31. Der sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.

32. Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

33. Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.»

34. Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»

35. Men Peter sa: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også de andre disiplene.

36. Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.»

37. Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru.

38. Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!»

39. Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

40. Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time.

41. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»

42. Så gikk han bort og bad for annen gang: «Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.»

43. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

44. Nå lot han dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang, med de samme ord som før.

45. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.

46. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

47. Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste.

48. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!»

49. Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham.

50. Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange.

51. En av dem som var sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av.

52. «Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd.

53. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?

54. Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»

55. I samme stund sa han til flokken som var kommet: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke.

56. Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

57. De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham nå til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

58. Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt til øversteprestens bolig; der gikk han inn på gårdsplassen og satte seg ned blant vaktene for å se hvordan det hele ville ende.

59. Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden.

60. Men de klarte det ikke, enda en rekke vitner stod fram med falske anklager. Til sist kom det fram to

61. som sa: «Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.»

62. Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»

63. Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss: Er du Messias, Guds Sønn?»

64. Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

65. Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen.

66. Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.»

67. Så spyttet de ham i ansiktet og slo løs på ham med nevene. Noen slo ham i ansiktet

68. og sa: «Nå kan du være profet, Messias. Si oss hvem som slo deg!»

69. Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En av tjenestepikene kom bort til ham og sa: «Også du var med denne Jesus fra Galilea.»

70. Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.»

71. Da han så gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen pike øye på ham og sa til dem som stod der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.»

72. Peter nektet på ny og svor på at han ikke kjente ham.

73. Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.»

74. Da gav han seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen.

75. Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.