Matteus’ evangelium 26 NB

1. Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine:

2. Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet.

3. Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas.

4. De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.

5. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

6. Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,

7. da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords.

8. Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til?

9. Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.

10. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg!

11. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

12. For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd.

13. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.

14. Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene.

15. Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham.

16. Fra da av søkte han anledning til å forråde ham.

17. På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet?

18. Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine.

19. Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet.

20. Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv.

21. Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.

22. De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?

23. Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.

24. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.

25. Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det.

26. Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et!Dette er mitt legeme.

27. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle.

28. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

29. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.

30. Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget.

31. Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt.

32. Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.

33. Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!

34. Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

35. Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene.

36. Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!

37. Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.

38. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.

39. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

40. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!

41. Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

42. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

43. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

44. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.

45. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.

46. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.

47. Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

48. Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham!

49. Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham flere ganger.

50. Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange.

51. Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.

52. Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

53. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler?

54. Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje?

55. I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke.

56. Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

57. De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet.

58. Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

59. Men yppersteprestene og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden.

60. Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa:

61. Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager!

62. Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?

63. Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!

64. Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

65. Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen.

66. Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

67. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker,

68. og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?

69. Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

70. Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om!

71. Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

72. Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det mennesket!

73. Men litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Målet ditt røper deg.

74. Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket! Og straks gol hanen.

75. Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.