Matteus’ evangelium 27 N11BM
1. Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet.
(Apg 1,18–19)2. De bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.
3. Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste
4. og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.»
5. Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg.
6. Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.»
7. De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede.
8. Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.
9. Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette;
(Mark 15,2–15; Luk 23,1–5.13–25; Joh 18,33–40; 19,6–16)10. og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg.
11. Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.
12. Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord.
13. Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?»
14. Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret.
15. Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket.
16. På den tiden hadde de en beryktet fange som het {{Jesus}} Barabbas.
17. Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, {{Jesus}} Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?»
18. For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
19. Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»
20. Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept.
21. Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!»
22. «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!»
23. Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»
24. Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.»
25. Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»
(Mark 15,16–20; Joh 19,2–3)26. Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
27. Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
28. De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham,
29. flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!»
30. Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet.
(Mark 15,21–32; Luk 23,26–43; Joh 19,17–27)31. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham.
32. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans.
33. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen –
34. ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke.
35. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem.
36. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham.
37. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»
38. Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side.
39. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham:
40. «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!»
41. På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa:
42. «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43. Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’»
(Mark 15,33–41; Luk 23,44–49; Joh 19,28–30)44. Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
45. Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.
46. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
47. Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.»
48. Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke.
49. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.»
50. Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51. Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker.
52. Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.
53. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.
54. Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
55. Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.
(Mark 15,42–47; Luk 23,50–56; Joh 19,38–42)56. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.
57. Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus.
58. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.
59. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede
60. og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk.
Vakt ved graven61. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.
62. Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus
63. og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’
64. Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.»
65. Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.»
66. Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.