Matteus’ evangelium 8 N11BM
1. Så gikk Jesus ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham.
2. Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
3. Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks ble mannen renset for spedalskheten.
(Luk 7,1–10; Joh 4,46–53)4. Men Jesus sa til ham: «Si ikke dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offeret som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
5. Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.
6. «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»
7. Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8. Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.
9. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»
10. Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»
(Mark 1,29–34; Luk 4,38–41)13. Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
14. Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber.
15. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
16. Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke.
(Luk 9,57–60)17. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.
18. Da Jesus så mye folk omkring seg, ga han befaling om å sette over til den andre siden av sjøen.
19. En skriftlærd kom til ham og sa: «Mester, jeg vil følge deg hvor du enn går.»
20. Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
21. En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.»
(Mark 4,35–41; Luk 8,22–25)22. Men Jesus svarte: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.»
23. Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham.
24. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov.
25. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!»
26. Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille.
(Mark 5,1–17; Luk 8,26–37)27. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!»
28. Da Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, kom to som hadde onde ånder, mot ham ut fra gravhulene. De var så ville at ingen kunne ta veien forbi der.
29. De satte i å rope: «Hva vil du oss, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?»
30. Et godt stykke fra dem gikk en stor griseflokk på beite.
31. Og de onde åndene ba ham: «Om du driver oss ut, så send oss inn i griseflokken.»
32. «Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i grisene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjøen og omkom i vannet.
33. Grisepasserne tok flukten og løp inn til byen. Der fortalte de alt og sa hva som var skjedd med dem som hadde hatt onde ånder.
34. Hele byen dro ut for å møte Jesus, og da de traff ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra området deres.