Matteus’ evangelium 8 N78BM
1. Jesus gikk ned fra fjellet, og en stor folkemengde fulgte ham.
2. Da kom en spedalsk, kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
3. Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!» Straks ble mannen renset for spedalskheten.
(Luk 7,1–10; Joh 4,46–53)4. Da sa Jesus til ham: «Fortell ikke dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offer som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
5. Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bad om hjelp.
6. «Herre,» sa han, «tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter.»
7. Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8. Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk.
9. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.»
10. Jesus undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.»
(Mark 1,29–34; Luk 4,38–41)13. Til offiseren sa Jesus: «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund.
14. Jesus kom nå hjem til Peter. Der så han at Peters svigermor lå til sengs med feber.
15. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun stod opp og stelte for ham.
16. Da det ble kveld, brakte folk til ham mange som var besatt av onde ånder. Han drev åndene ut med et ord, og helbredet alle som var syke.
(Luk 9,57–60)17. Slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.
18. Da Jesus så folkemengden omkring seg, gav han befaling om å sette over til andre siden av sjøen.
19. En skriftlærd kom til ham og sa: «Mester, jeg vil følge deg hvor du så går.»
20. Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.»
21. En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.»
(Mark 4,35–41; Luk 8,22–25)22. Men Jesus svarte: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.»
23. Så steg han i båten, og disiplene fulgte med ham.
24. Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov.
25. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!»
26. Han svarte: «Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har!» Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
(Mark 5,1–17; Luk 8,26–37)27. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»
28. Da Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, møtte han to besatte som kom ut fra gravhulene. De var så ville at ingen kunne ta veien der forbi.
29. De skrek ut: «Hva har du med oss å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?»
30. Et godt stykke fra dem gikk en stor svineflokk på beite.
31. Og de onde ånder bad ham: «Driver du oss ut, så send oss inn i svineflokken.»
32. «Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i svinene. Da satte hele flokken utfor et stup og ned i sjøen, og der druknet de.
33. De som gjette dem, tok flukten og drog inn til byen og fortalte alt sammen, og hva som var skjedd med de besatte.
34. Hele byen gikk nå av sted for å møte Jesus, og da de traff ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra bygdene deres.