Matteus’ evangelium 9 N11BM

1. Så gikk han ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by.

2. Der bar de til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt.»

3. Noen av de skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»

4. Men Jesus så hva de tenkte, og sa: «Hvorfor går dere med onde tanker i hjertet?

5. Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’?

6. Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!»

7. Og mannen reiste seg og gikk hjem.

8. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

9. Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.

10. Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords.

11. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»

12. Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

13. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

14. Disiplene til Johannes kom da til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster ofte, hvorfor faster ikke dine disipler?»

15. «Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

16. Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre.

17. Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

18. Mens han talte til dem om dette, kom en forstander og kastet seg ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så får hun leve.»

19. Jesus reiste seg og fulgte med ham sammen med disiplene sine.

20. Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans,

21. for hun sa til seg selv: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»

22. Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

23. Da Jesus kom til forstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han:

24. «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham.

25. Så snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg opp.

26. Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen der.

27. Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!»

28. Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre», svarte de.

29. Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.»

30. Og straks ble øynene deres åpnet. Jesus sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette.»

31. Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen der.

32. Mens de var på vei ut, kom noen til ham med en mann som var stum og hadde en ond ånd.

33. Da den onde ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel!»

34. Men fariseerne sa: «Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.»

35. Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.

36. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.

37. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.

38. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»