Matteus’ evangelium 9 N78BM

1. Og han gikk i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by.

2. Der bar de til ham en som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.»

3. Noen skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»

4. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere slike onde tanker?

5. Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp og gå?

6. Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren og gå hjem!»

7. Og mannen reiste seg og gikk hjem.

8. Men folk ble grepet av frykt da de så det, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

9. Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.

10. Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.

11. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»

12. Men Jesus fikk høre det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

13. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

14. Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?»

15. Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

16. Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre.

17. Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold.»

18. Mens han talte til dem om dette, kom en synagogeforstander og falt på kne for ham og sa: «Min datter er nettopp død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun få igjen livet.»

19. Jesus reiste seg og gikk med ham, og disiplene fulgte med.

20. Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans,

21. for hun tenkte: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»

22. Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

23. Da Jesus nådde fram til synagogeforstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han:

24. «Gå ut! Piken er ikke død; hun sover.» De bare lo av ham.

25. Så snart alle var sendt ut, gikk han inn og tok piken i hånden, og hun reiste seg opp.

26. Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen.

27. Da Jesus drog derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Miskunn deg over oss, du Davids sønn!»

28. Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre,» svarte de.

29. Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.»

30. Og straks kunne de se. Jesus sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette.»

31. Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen.

32. Med det samme de var gått, førte noen til ham en stum mann som var besatt av en ond ånd.

33. Så snart ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel!»

34. Men fariseerne sa: «Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut.»

35. Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager.

36. Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.

37. Han sa da til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få.

38. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»