Profeten Nahum 3 N78BM

1. Ve den blodige byen! Den er full av løgn og vold, aldri holder den opp å røve.

2. Hør svepesmell ¬og larmende hjul, galopperende hester ¬og slingrende vogner,

3. ryttere som stormer fram. Lynende sverd ¬og blinkende spyd, mengder av drepte, ¬hauger av lik, ingen ende på falne kropper – en snubler over dem.

4. Og dette skjer på grunn av all den utukt ¬hun drev, den fagre ¬og trollkyndige skjøge. Hun gjorde folkeslag til treller ¬med sin utukt og slavebandt stammer ¬med sin trolldomskunst.

5. Se, jeg skal komme over deg, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud. Jeg løfter skjørtet opp ¬for ditt ansikt og viser folkene din nakenhet og rikene din skam.

6. Jeg kaster skitt på deg ¬og vanærer deg og stiller deg til skue.

7. Alle som ser deg, ¬skal rømme fra deg og si: «Ninive er herjet, hvem har medynk ¬med henne?» Hvor skal jeg finne noen til å trøste deg?

8. Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, ¬omgitt av vann, som hadde havet ¬til festningsvoll og vannet som sin mur?

9. Byen fikk sin veldige styrke fra Nubia og Egypt, Put og Libya kom den til hjelp.

10. Folket der ble likevel bortført og måtte gå i fangenskap. Selv deres småbarn ble knust på alle gatehjørnene. Om adelsmenn ¬ble det kastet lodd, og alle stormenn ¬ble lagt i lenker.

11. Også du skal bli drukken så du går fra sans og samling. Også du må søke vern ¬mot fienden.

12. Alle dine festninger er som fikentrær med tidligfrukt. Så snart en rister dem, ¬faller de ned i munnen på den ¬som vil spise dem.

13. Se, ditt krigsfolk ¬er som kvinner. Portene i landet ditt er åpnet vidt for fienden. Ild har fortært ¬dine portbommer.

14. Øs opp vann før du beleires, sett borgene i stand! Tråkk mudder, stamp leire, ta mursteinsformen fram!

15. Du skal fortæres av ild, sverdet skal utrydde deg, lik gresshoppelarven ¬ete deg opp, om dere er mange ¬som gresshoppelarver, tallrike ¬som en gresshoppesverm!

16. Dine kjøpmenn er flere ¬enn himmelens stjerner. Larvene kaster hammen og flyr.

17. Dine oppsynsmenn er tallrike ¬som gresshopper, du har en sverm av skrivere. De slår seg ned på muren når dagen er blitt sval; når solen renner, flyr de bort, og ingen vet hvor de er.

18. Dine høvdinger blunder, ¬Assurs konge, dine stormenn sover. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler det inn.

19. Det fins ikke lindring ¬for din skade, ulegelig er ditt sår. Alle som får høre om deg, skal klappe i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?