Nehemjas bok 1 BGO

1. Nehemjas, Hakaljas’ sønns ord: I måneden kislev, i det tjuende året, da jeg var i borgen Susa,

2. skjedde det at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som ble utfridd og var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

3. De svarte meg: «Resten, de som var igjen etter fangenskapet og som er der i området, er i stor nød og vanry. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.»

4. Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i mange dager. Jeg fastet og ba for Himmelens Guds ansikt.

5. Jeg sa: «Jeg ber Deg, Herre, Himmelens Gud, Du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker Deg og holder Dine bud:

6. La Ditt øre lytte og Dine øyne være åpne, så Du kan høre Din tjeners bønn, den jeg ber for Ditt ansikt, dag og natt. For Israels barn, Dine tjenere, bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot Deg. Både jeg og min fars hus har syndet.

7. Vi har handlet ondt mot Deg og har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som Du befalte Din tjener Moses.

8. Jeg ber Deg: Husk det ordet Du ga Din tjener Moses: ‘Hvis dere er troløse, skal Jeg spre dere blant folkene.

9. Men dersom dere vender om til Meg, holder Mine bud og gjør etter dem, da skal Jeg – selv om noen av dere ble drevet bort til den fjerneste randen av himmelen – samle dem derfra og føre dem til det sted Jeg har valgt ut til bolig for Mitt navn.’

10. Dette er Dine tjenere og Ditt folk, som Du har forløst ved Din store kraft og med Din sterke hånd.

11. Herre, jeg ber Deg, la Ditt øre høre Din tjeners bønn og bønnene fra Dine tjenere som har sin lyst i å frykte Ditt navn. La Din tjener ha framgang i dag, jeg ber Deg, og gi velvilje hos denne mannen. For jeg var kongens munnskjenk.