Nehemjas bok 12 N11BM
1. Dette er de prestene og levittene som dro opp sammen med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva: Seraja, Jeremia, Esra,
2. Amarja, Malluk, Hattusj,
3. Sjekanja, Rehum, Meremot,
4. Iddo, Ginnetoi, Abia,
5. Mijamin, Maadja, Bilga,
6. Sjemaja, Jojarib, Jedaja,
7. Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var ledere for prestene og brødrene deres i Josvas dager.
8. Dette er levittene: Josva, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, som sammen med brødrene sine sto for takkesangen.
9. Bakbukja, Unni og brødrene deres sto midt imot dem når de hadde tjeneste.
10. Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasjib, Eljasjib fikk Jojada,
11. Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua.
12. I Jojakims dager var disse overhoder for prestefamiliene: Meraja for Seraja, Hananja for Jeremia,
13. Mesjullam for Esra, Johanan for Amarja,
14. Jonatan for Malluk, Josef for Sjebanja,
15. Adna for Harim, Helkai for Merajot,
16. Sakarja for Iddo, Mesjullam for Ginneton,
17. Sikri for Abia, for Minjamin, Piltai for Moadja,
18. Sjammua for Bilga, Jonatan for Sjemaja,
19. Mattenai for Jojarib, Ussi for Jedaja,
20. Kallai for Sallai, Eber for Amok,
21. Hasjabja for Hilkia og Netanel for Jedaja.
22. I Eljasjibs, Jojadas, Johanans og Jadduas dager ble overhodene for levittfamiliene og prestefamiliene skrevet opp, helt til perseren Dareios' regjeringstid.
23. Overhodene for levittfamiliene ble skrevet opp i krønikeboken helt til dagene til Johanan, sønn av Eljasjib.
24. Overhodene for levittene var Hasjabja, Sjerebja, Josva, Binnui og Kadmiel. Brødrene deres sto midt imot dem, vakt etter vakt. De lovpriste og takket, slik David, Guds mann, hadde påbudt.
25. Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var portvakter. De holdt vakt over lagerrommene ved portene.
26. Alle disse levde samtidig med Jojakim, sønn av Josva, Josadaks sønn, og samtidig med stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde.
27. Da muren rundt Jerusalem skulle innvies, ba de levittene fra alle steder komme til Jerusalem for å feire innvielsen med glede og takk, med sang og symbaler, harper og lyrer.
28. Sangerne samlet seg. De kom fra områdene rundt Jerusalem og fra landsbyene til Netofa-slekten,
29. fra Bet-Haggilgal og fra markene ved Geba og Asmavet. For sangerne hadde bygd seg landsbyer rundt Jerusalem.
30. Prestene og levittene renset seg selv, så renset de folket, portene og muren.
31. Jeg lot Judas ledere stige opp på muren og stilte så opp to store takkekor. Det ene gikk til høyre på muren, mot Møkkporten.
32. Etter dem fulgte Hosjaja og halvparten av lederne i Juda,
33. og Asarja, Esra, Mesjullam,
34. Juda, Benjamin, Sjemaja og Jeremia,
35. og noen av prestene med trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,
36. og brødrene hans, Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Maai, Netanel, Juda og Hanani, med musikkinstrumentene til David, Guds mann, og Esra, den skriftlærde, som gikk foran dem.
37. De gikk over til Kildeporten og opp trappene til Davidsbyen, til trappen der muren går opp til Davids hus og fram til Vannporten i øst.
38. Det andre takkekoret gikk motsatt vei, og jeg fulgte etter sammen med halvparten av folket oppe på muren, forbi Ovnstårnet og helt til Den brede muren,
39. forbi Efraim-porten, Gamleporten, Fiskeporten, Hananel-tårnet og Hundretårnet, til Saueporten. De stanset ved Vaktporten.
40. Begge takkekorene ble stående ved Guds hus. Det samme gjorde jeg og halvparten av stormennene med meg,
41. videre prestene Eljakim, Maaseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter,
42. Maaseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Sangerne stemte i under ledelse av Jisrahja.
43. De bar fram store offer den dagen, og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Kvinnene og barna var også glade. Jerusalems glede kunne høres langt borte.
44. På den dagen ble menn utpekt til å ha tilsyn med de rommene som var lager for gavene, førstegrøden og tienden, det som ifølge loven var samlet fra bymarkene for prestene og levittene. Gleden i Juda var stor fordi prestene og levittene var i tjeneste igjen.
45. De hadde ansvar for tjenesten for sin Gud og for renselsen. Sangerne og portvaktene gjorde sin gjerning, slik David og hans sønn Salomo hadde påbudt.
46. For alt i Davids og Asafs dager, for lenge siden, fantes det noen som ledet sangerne, lovsangen og takken til Gud.
47. I Serubabels og Nehemjas dager ga hele Israel sangerne og portvaktene den delen de skulle ha daglig. De ga levittene den hellige gaven de skulle ha, og levittene ga aronittene det de skulle ha.