Nehemjas bok 13 N11BM

1. Denne dagen ble det lest opp av Moseboken for folkets ører. Der sto det skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang måtte komme inn i Guds forsamling.

2. For de møtte ikke israelittene med brød og vann, og de leide Bileam til å forbanne dem; men vår Gud vendte forbannelsen om til velsignelse.

3. Da de hørte det som sto i loven, skilte de alle av blandet opphav ut fra Israel.

4. En tid før dette hendte, hadde presten Eljasjib, en slektning av Tobia, fått tilsyn med rommene i Guds hus.

5. Han gjorde i stand et stort rom til Tobia der de tidligere hadde lagt inn grødeofferet, røkelsen, tempelutstyret og tienden av korn, ny vin og fin olje, etter påbudet for levittene, sangerne og portvaktene. Gavene til prestene var også lagret der.

6. Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettiandre året Artaxerxes var konge i Babel, hadde jeg reist til ham. Etter en tid ba jeg kongen om tillatelse til å dra tilbake.

7. Da jeg kom til Jerusalem, ble jeg klar over det onde som Eljasjib hadde gjort da han laget et rom for Tobia i forgårdene til Guds hus.

8. Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet.

9. Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen.

10. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste.

11. Jeg irettesatte stormennene og spurte: «Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?» Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine.

12. Så førte hele Juda tienden av korn, ny vin og fin olje til lagrene.

13. Jeg satte presten Sjelemja, Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene, og Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, skulle gå dem til hånde, for de ble regnet for å være pålitelige. Nå skulle de sørge for at brødrene deres fikk sin del.

14. Husk meg, min Gud, for dette! Stryk ikke ut det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.

15. I de dager så jeg i Juda noen som tråkket vinpressene på sabbaten. Jeg så andre som samlet korn i mengder og lesset det på esler. De førte også vin, druer, fikener og andre varer til Jerusalem på sabbaten. Jeg advarte dem mot å selge mat på denne dagen.

16. Noen fra Tyros som bodde i Jerusalem, kom også med fisk og alle slags varer og solgte det til judeerne på sabbaten.

17. Da irettesatte jeg de fornemste blant judeerne og sa til dem: «Hva er dette onde som dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen!

18. Var det ikke fordi fedrene gjorde slikt at vår Gud førte alt dette onde over oss og denne byen? Dere øker vreden mot Israel når dere vanhelliger sabbaten!»

19. Da det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, sa jeg at dørene skulle stenges, og at de ikke skulle åpnes igjen før sabbaten var over. Jeg satte også noen av mennene mine ved portene, slik at ingen last kunne komme inn på sabbatsdagen.

20. En eller to ganger hendte det at handelsmenn og selgere av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem.

21. Jeg advarte dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere det en gang til, legger jeg hånd på dere.» Etter den tid kom de ikke mer dit på sabbaten.

22. Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og forbarm deg over meg i din store godhet!

23. I de dager så jeg også at noen judeere hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.

24. Halvparten av barna deres snakket språket i Asjdod eller språket til de andre folkene. De kunne ikke snakke judeisk.

25. Jeg irettesatte mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud. Jeg sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv.

26. Var det ikke på grunn av slikt at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folkeslagene fantes det ingen konge som ham. Han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene ham til å synde.

27. Skal en nå høre om dere også at dere gjør så mye ondt og er troløse mot vår Gud ved å ta til dere fremmede kvinner?»

28. En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eljasjib, var svigersønn til horonitten Sanballat. Derfor jaget jeg ham bort.

29. Husk dem, min Gud, for de har sølt til presteskapet og preste- og levittpakten.

30. Så renset jeg dem for alt fremmed, og jeg fastsatte tjenester for prestene og levittene, hver mann med sine arbeidsoppgaver.

31. Jeg sa også når de skulle komme med vedoffer og med førstegrøden, alt til fastsatte tider. Husk meg, min Gud, og regn meg dette til gode!