Nehemjas bok 4 BGO

1. Men da Sanballat hørte at vi bygde muren opp igjen, ble han sint. Han ble grepet av raseri og spottet jødene.

2. Han talte foran sine brødre og hæren i Samaria og sa: «Hva er det disse ynkelige jødene gjør? Skal de få bygge seg opp igjen? Skal de få ofre? Skal de få fullføre alt dette på én dag? Vil de gjenopplive steinene fra grushaugene, av alt det som er brent ned?»

3. Ammonitten Tobia sto ved siden av ham og sa: «Uansett hvordan de bygger, om så bare en rev kommer opp på den, så river han ned steinmuren deres.»

4. Hør, vår Gud, for vi blir foraktet. Vend vanæren over dem selv og gi dem som bytte til fangenskapets land!

5. Dekk ikke over deres misgjerning og la ikke deres synd bli strøket ut for Ditt ansikt! For de har gjort Deg rasende foran bygningsmennene.

6. Så bygde vi på muren, og hele muren ble føyd sammen opp til halvparten av vanlig høyde, for av hjertet ville folket arbeide.

7. Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygd opp igjen og at sprekkene ble utbedret, ble de grepet av en mektig vrede.

8. Alle sammensverget seg for å angripe Jerusalem og skape forvirring der.

9. Men vi ba til vår Gud, og på grunn av dem satte vi ut vakt dag og natt.

10. Da sa Juda: «Kreftene svikter hos dem som bærer. Det er for store grushauger. Vi klarer ikke å bygge opp muren lenger.»

11. Fiendene våre sa: «De må verken vite eller se noe før vi står midt iblant dem og dreper dem, og slik stanser hele byggearbeidet.»

12. Så skjedde det: Da de jødene som bodde i nærheten av dem, kom, sa de til oss ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, så vil de komme over oss derfra.»

13. Derfor lot jeg folk stille seg opp bak de laveste stedene av muren, ved åpningene. Jeg stilte opp folket ut fra sine slekter, med sverd, spyd og buer.

14. Jeg så utover og gikk fram og sa til de fornemme menn, til forstanderne og til resten av folket: «Frykt ikke for dem! Tenk på Herren, Den store og fryktinngytende, og strid for deres brødre, deres sønner, deres døtre, deres koner og deres hus!»

15. Det skjedde: Da fiendene våre hørte at det likevel var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort angrepsplanen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver og en til arbeidet sitt.

16. Nå ble det slik: Fra den dagen arbeidet bare halvparten av tjenerne mine med bygningsarbeidet, mens den andre halvparten sto med spyd, skjold og buer og hadde tatt på seg rustning. Lederne sto bak hele Judas hus.

17. De som bygde på muren, og de som var bærere, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpenet sitt med den andre.

18. Hver og en av bygningsmennene hadde sverdet spent om seg mens han bygde. Den som blåste i bukkehornet, sto ved siden av meg.

19. Så sa jeg til stormennene, forstanderne og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi står langt fra hverandre på muren.

20. På det stedet der dere hører lyden av bukkehornet, der skal dere samle dere sammen med oss. Vår Gud skal stride for oss.»

21. Så arbeidet vi på verket, og halvparten av oss sto der med spydene fra daggry til stjernene viste seg.

22. Samtidig sa jeg også til folket: «Hver mann skal holde seg inne i Jerusalem natten over med tjeneren sin, slik at de kan være vakt for oss om natten og et arbeidslag om dagen.»

23. Verken jeg, brødrene mine, tjenerne mine eller mennene i vaktstyrken som fulgte meg, tok klærne av. Hver mann hadde våpen og vann.