Nehemjas bok 5 NB

1. Men det reiste seg et stort skrik fra folket og deres koner mot deres jødiske brødre.

2. Noen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange. La oss få korn, så vi kan ete og berge livet!

3. Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant. La oss få korn så vi kan stille sulten!

4. Andre igjen sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen.

5. Vi er da av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er som deres barn. Men vi må la våre sønner og døtre bli treller. Ja, noen av våre døtre er alt kommet i trellekår, og det står ikke i vår makt å hindre det, for våre marker og vingårder hører andre til.

6. Jeg ble meget vred da jeg hørte deres klagerop og alt det de fortalte.

7. Jeg overveide saken med meg selv. Og så irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: Dere krever rente av brødrene deres! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem.

8. Og jeg sa til dem: Så langt det var mulig, har vi løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og så vil dere selge deres brødre, og de må selge seg til oss! Da tidde de og fant ikke ett ord til svar.

9. Så sa jeg: Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss?

10. Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn. La oss ettergi denne gjelden!

11. Gi dem nå i dag tilbake både markene, vingårdene, olivenhagene og husene, og ettergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som dere har lånt dem!

12. Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem, vi vil gjøre som du sier. Og etter at jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de ville gjøre som de hadde sagt.

13. Jeg ristet også ut brystfolden* på min kappe og sa: Slik skal Gud gjøre med hver mann som ikke holder dette sitt ord, han skal riste ham ut av hans hus og gods - så utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde som det hadde sagt.

14. Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Judas land, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettiandre år, i hele tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot noe av den kosten som en stattholder kunne kreve.

15. De forrige stattholdere, de som var før meg, la tunge byrder på folket, og tok brød og vin av dem i tillegg til førti sekel sølv. Til og med tjenerne deres gjorde seg til herrer over folket. Men jeg gjorde ikke det, for jeg fryktet Gud.

16. Jeg var også selv med i arbeidet på denne muren. Og noe jordstykke har vi ikke kjøpt, alle folkene mine har vært samlet til arbeidet der.

17. Og ett hundre og femti mann av jødene og forstanderne spiste ved mitt bord, i tillegg til dem som kom til fra folkene rundt omkring.

18. Det som ble tillaget for hver dag, var en okse og seks utvalgte sauer i tillegg til fugler, og alt dette kostet jeg selv. Og en gang hver tiende dag var det overflod av all slags vin. Og likevel krevde jeg ikke den kost som stattholderen hadde rett til, for arbeidet lå tungt på dette folket.

19. Kom meg i hu, min Gud, og regn meg til gode alt det jeg har gjort for dette folket!