Fjerde Mosebok 16 BGO

1. Korah, som var sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg noen menn, sammen med Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, Pelets sønn, sønner av Ruben.

2. Sammen med noen av Israels barn, 250 høvdinger i menigheten, velkjente menn som var utnevnt til rådet, reiste de seg mot Moses.

3. De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Dere tar dere altfor mye til rette, for hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor skal dere da opphøye dere over Herrens forsamling?»

4. Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.

5. Han talte til Korah og hele flokken hans og sa: «I morgen tidlig skal Herren gi til kjenne hvem som tilhører Ham og hvem som er hellig, og Han vil la ham komme nær til seg. Den Han utvelger, vil Han la komme nær til seg.

6. Gjør dette: Ta dere ildpanner, både Korah og hele flokken din.

7. Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen! Da skal det skje at den mannen Herren utvelger, han er den hellige. Det er dere som tar dere altfor mye til rette, dere Levis sønner.»

8. Så sa Moses til Korah: «Hør nå, dere Levis sønner:

9. Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere kan utføre arbeidet i Herrens tabernakel og stille dere foran menigheten og gjøre tjeneste for dem,

10. og at Han har ført deg nær til seg, du og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg? Men søker dere prestetjenesten også?

11. Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Men hva er det med Aron, siden dere klager på ham?»

12. Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: «Vi vil ikke komme.

13. Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen, siden du holder fast på å være hersker over oss?

14. Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, og du har ikke gitt oss åkrer og vingårder til arv. Har du tenkt å stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme.»

15. Da ble Moses meget vred, og han sa til Herren: «Du må ikke se til deres offer. Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og jeg har ikke skadet en eneste av dem.»

16. Moses sa til Korah: «I morgen skal du og hele flokken din komme fram for Herrens ansikt, du og de, sammen med Aron.

17. Hver av dere skal ta ildpannen sin og legge røkelse i den, og hver av dere skal komme fram med ildpannen sin for Herrens ansikt, 250 røkelseskar, også du og Aron skal komme med ildpannen sin.»

18. Så tok hver mann ildpannen sin, la ild i den, la røkelse på den og stilte seg ved døren til Åpenbaringsteltet sammen med Moses og Aron.

19. Korah samlet hele menigheten imot dem ved døren til Åpenbaringsteltet. Så viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.

20. Herren talte til Moses og Aron og sa:

21. «Skill dere ut fra denne menigheten, så Jeg kan fortære dem på et øyeblikk.»

22. Da falt de ned på sitt ansikt og sa: «Å Gud, Du som er Gud over livsånden til alt kjød, skal Du bli vred på hele menigheten fordi én mann synder?»

23. Så talte Herren til Moses og sa:

24. «Tal til menigheten og si: Kom dere bort fra området omkring der Korah, Datan og Abiram bor.»

25. Så sto Moses opp og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.

26. Han talte til menigheten og sa: «Hold dere nå borte fra teltene til disse ugudelige mennene! Rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke skal bli utslettet i alle deres synder.»

27. Så kom de seg bort fra området omkring der Korah, Datan og Abiram bodde. Men Datan og Abiram kom ut og sto i døren til teltene sine, sammen med sine koner, sønner og små barn.

28. Moses sa: «Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke kommer fra mitt eget hjerte.

29. Hvis disse mennene dør på samme måten som alle andre mennesker, eller om de blir hjemsøkt på samme måten som alle andre mennesker, da har ikke Herren sendt meg.

30. Men hvis Herren skaper noe som ikke tidligere har skjedd, og jorden åpner sitt gap og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere kjenne at disse mennene har foraktet Herren.»

31. Da han var ferdig med å tale alle disse ordene, skjedde det: Jorden ble kløvd under dem,

32. og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, sammen med deres hus og hvert menneske som tilhørte Korah, sammen med alt de eide.

33. Slik for både de og alle som var med dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem, og de gikk fortapt og var borte fra forsamlingen.

34. Hele Israel, som var rundt dem, flyktet da de hørte skrikene deres, for de sa: «Tenk om jorden sluker oss også!»

35. Og det kom ild ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som kom fram med røkelse.

36. Da talte Herren til Moses og sa:

37. «Si til Elasar, sønn av presten Aron, at han skal ta ildpannene opp fra restene av ilden, for de er hellige. Han skal spre ilden et stykke unna.

38. Ildpannene til dem som syndet mot sin egen sjel, skal bli gjort om til hamrede plater, som skal kle alteret. Fordi de kom fram med dem for Herrens ansikt, derfor er de hellige. De skal være til et tegn for Israels barn.»

39. Så tok presten Elasar ildpannene av bronse, som hadde blitt båret fram av mennene som var brent opp, og de ble hamret ut til å kle alteret.

40. Det var en påminnelse for Israels barn, for at ingen fremmed som ikke er etterkommer av Aron, skulle komme fram for å brenne røkelse for Herrens ansikt, så det ikke skulle gå ham som Korah og flokken hans, slik Herren hadde talt til ham ved Moses.

41. Dagen etter klaget hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: «Dere har drept Herrens folk.»

42. Da menigheten hadde samlet seg mot Moses og Aron, og de vendte seg mot Åpenbaringsteltet, da skjedde det: Se, Åpenbaringsteltet ble dekket av skyen, og Herrens herlighet viste seg.

43. Da kom Moses og Aron fram foran Åpenbaringsteltet.

44. Herren talte til Moses og sa:

45. «Trekk dere bort fra denne menigheten, så Jeg kan fortære dem på et øyeblikk.» Og de falt ned på sitt ansikt.

46. Så sa Moses til Aron: «Ta en ildpanne og legg ild fra alteret i den! Legg røkelse på den og skynd deg å gå bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens ansikt. Pesten har brutt ut.»

47. Da tok Aron alt det, slik Moses hadde befalt, og han sprang midt inn i forsamlingen. Pesten hadde allerede brutt ut blant folket. Så la han i røkelsen og gjorde soning for folket.

48. Han stilte seg mellom de døde og de levende. Slik ble pesten stanset.

49. De som døde i pesten, var 14 700, i tillegg til dem som døde for Korahs skyld.

50. Så vendte Aron tilbake til Moses ved døren til Åpenbaringsteltet, for pesten hadde stanset.