Fjerde Mosebok 16 N78BM

1. Korah, sønn av Jishar, som var sønn av Kehat, Levis sønn, sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, Rubens sønn,

2. gjorde oppstand mot Moses. De fikk med seg to hundre og femti israelitter som var høvdinger i folket, ledere i forsamlingen og ansette menn.

3. De slo seg sammen mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Alle som tilhører menigheten, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Herrens menighet?»

4. Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.

5. Så talte han til Korah og hele hans flokk og sa: «I morgen vil Herren gi til kjenne hvem som er hellig og hører ham til, så han kan komme ham nær. Den som Herren velger ut, får nærme seg ham.

6. Dette skal dere gjøre, du Korah og hele flokken din: Ta dere glopanner!

7. I morgen skal dere for Herrens åsyn ha ild i dem og legge røkelse oppå. Den mann som Herren da velger, han skal være hellig. Så får det være nok, dere Levi-sønner.»

8. Så sa Moses til Korah: «Hør nå her, levitter!

9. Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten, så dere får tre fram for Herren og gjøre tjeneste i hans bolig, tre fram for menigheten og tjene den?

10. Du og alle dine brødre, levittene, sammen med deg har jo fått komme ham nær. Og nå vil dere også ha prestedømmet!

11. Si meg da, du og hele flokken din, som slår dere sammen mot Herren: Hva er Aron, siden dere er misnøyde og murrer mot ham?»

12. Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Nei, vi kommer ikke!

13. Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, om du ikke også skal gjøre deg til herre over oss?

14. Du har sannelig ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, og har ikke gitt oss åkrer og vingårder til odel og eie. Tror du at du kan føre folk som oss bak lyset? Nei, vi kommer ikke.»

15. Da ble Moses brennende harm og sa til Herren: «Bry deg ikke om deres offergaver! Jeg har aldri tatt så mye som et esel fra dem og har ikke gjort én av dem noe vondt.»

16. Så sa Moses til Korah: «I morgen skal du og hele flokken din sammen med Aron tre fram for Herren.

17. Dere skal ta hver sin glopanne og legge røkelse på den. Hver av dere skal bære sin glopanne fram for Herren, to hundre og femti panner i alt. Du og Aron skal ta hver sin panne.»

18. Hver av dem tok da sin glopanne, hadde ild i den og la røkelse på og stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron.

19. Korah hadde samlet hele flokken mot dem ved inngangen til møteteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.

20. Og Herren sa til Moses og Aron:

21. «Skill dere ut fra denne flokken, så skal jeg gjøre ende på dem på et øyeblikk!»

22. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du Gud som rår over livsånden i alle mennesker, blir du vred på hele menigheten fordi en enkelt mann synder?»

23. Herren sa til Moses:

24. «Tal til menigheten og si: Hold dere borte fra plassen omkring boligen til Korah, Datan og Abiram!»

25. Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.

26. Så talte han til menigheten og sa: «Gå bort fra teltene til disse onde menn, og rør ikke ved noe av det som hører dem til. Ellers blir dere også revet bort på grunn av alle deres synder.»

27. Folk gikk da bort fra plassen omkring boligen til Korah, Datan og Abiram. Datan og Abiram var kommet ut og stod ved teltåpningen sammen med sine koner og barn, både store og små.

28. Moses sa: «På denne måten skal dere få vite at det er Herren som har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at jeg ikke gjør dem av meg selv:

29. Dersom disse dør på samme vis som andre mennesker, dersom de får samme lagnad som alle andre, da er det ikke Herren som har sendt meg.

30. Men hvis Herren gjør noe nytt og uhørt, hvis jorden åpner sitt gap og sluker dem og alle deres, så de går levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse menn har ringeaktet Herren.»

31. Ikke før var Moses ferdig med å tale, så revnet jorden under dem.

32. Den åpnet sitt gap og slukte både dem og deres boliger, alle som holdt med Korah, og all deres eiendom.

33. De og alle som hørte dem til, fór levende ned til dødsriket, og jorden skjulte dem. Slik ble de utryddet av menigheten.

34. Alle israelittene som stod omkring dem, flyktet da de hørte deres skrik. «Jorden kunne jo sluke oss òg,» sa de.

35. Så fór en ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde ofret røkelse.

36. Da talte Herren til Moses og sa:

37. Si til presten Elasar, Arons sønn, at han skal ta glopannene bort fra brannstedet, for de er blitt hellige, og strø glørne langt utover.

38. Av glopannene til disse menn som måtte dø på grunn av sin synd, skal du lage tynne, hamrede plater til å kle alteret med. De er blitt hellige fordi mennene bar dem fram for Herren. De skal være et tegn til advarsel for israelittene.

39. Presten Elasar tok bronsepannene som de mennene som omkom i ilden, hadde brukt da de ofret, og han hamret dem ut så en kunne kle alteret med dem.

40. Dette skulle være en påminning for israelittene om at ingen fremmed, ingen annen enn den som er av Arons ætt, måtte brenne røkelse for Herren. Ellers ville det gå ham som det gikk med Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt ham gjennom Moses.

41. Den neste dagen begynte hele israelittenes menighet å murre mot Moses og Aron. «Det er dere som har drept Herrens folk!» sa de.

42. Da nå menigheten slo seg sammen mot Moses og Aron, vendte de seg begge mot møteteltet. Og se, skyen dekket teltet, og Herrens herlighet kom til syne.

43. Da gikk Moses og Aron fram foran møteteltet.

44. Herren talte til Moses og sa:

45. «Gå bort fra denne flokken, så skal jeg på et øyeblikk gjøre ende på dem.» Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

46. Og Moses sa til Aron: «Ta glopannen, legg glør fra alteret på den og ha røkelse over. Skynd deg så bort til menigheten og gjør soning for dem! For en vredesdom er kommet fra Herren. Det har brutt ut pest!»

47. Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok glopannen og løp midt inn i mengden. Og se, det hadde brutt ut pest i folket. Han la røkelse på glopannen og gjorde soning for folket.

48. Mens han stod der mellom døde og levende, stanset pesten.

49. Men det var fjorten tusen sju hundre som døde av pesten, foruten de som mistet livet for Korahs skyld.

50. Så vendte Aron tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet. Nå hadde pesten stanset.