Fjerde Mosebok 18 NB

1. Da sa Herren til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen. Og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot prestetjenesten.

2. Også dine brødre, Levis stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med deg. De skal holde seg til deg og tjene deg. Men du og dine sønner, dere skal stå foran vitnesbyrdets telt.

3. De skal ta seg av dine oppgaver, og det som er å gjøre ved hele teltet. Men helligdommens redskaper og alteret må de ikke komme nær, for at de ikke skal dø, både de og dere.

4. De skal holde seg til deg og utføre det som er å gjøre ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet. Men ingen fremmed må komme nær til dere.

5. Men dere skal utføre det som skal gjøres ved helligdommen, og det som er å utføre ved alteret, for at det ikke mer skal komme vrede over Israels barn.

6. For det er jeg som har tatt deres brødre levittene ut blant Israels barn som en gave til dere, overgitt til Herren for å utføre tjenesten ved sammenkomstens telt.

7. Men du og dine sønner skal ta dere av prestetjenesten i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Prestetjenesten gir jeg dere som en gave. Men den fremmede som kommer nær, han skal dø.

8. Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt deg det som skal gjemmes av gavene til meg. Alt det som Israels barn helliger, har jeg gitt deg og dine sønner som deres del og som en evig rettighet.

9. Dette skal høre deg til av det høyhellige og unntas fra ilden: alle deres offer, både matoffer og syndoffer og skyldoffer, som de gir meg til gjengjeld. De er høyhellige og skal høre deg og dine sønner til.

10. På det høyhellige sted skal du ete det. Alt mannkjønn kan ete av det. Hellig skal det være for deg.

11. Videre skal dette høre deg til som de gaver de skal avgi: Alle Israels barns svingegaver, dem har jeg gitt deg og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet. Enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.

12. Alt det beste av olje og alt det beste av most og korn, førstegrøden av dette, som de skal gi Herren, har jeg gitt deg.

13. Førstegrøden av alt det som er i deres land, som de kommer til Herren med, skal høre deg til. Enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.

14. Alt bannlyst i Israel skal høre deg til.

15. Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre deg til. Men du skal la dem løse det som er førstefødt av mennesker. Likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr.

16. Fra de er en måned gamle, skal løsepengene utredes etter det verd du setter: fem sekel sølv etter helligdommens vekt; sekelen regnet til tjue gera.

17. Men det førstefødte av kyr eller av sauer eller av geiter skal ikke løses. De er hellige, deres blod skal du stenke på alteret, og fettet skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

18. Men kjøttet skal høre deg til. Likesom svingebrystet og det høyre låret, skal det høre deg til.

19. Alle hellige gaver som Israels barn skal gi til Herren, har jeg gitt deg og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet. Dette er en evig saltpakt for Herrens åsyn for deg og dine etterkommere.

20. Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha noen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle deg noen del iblant dem. Jeg er din del og din arv blant Israels barn.

21. Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjenesten de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt.

22. Israels barn skal ikke mer komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over seg og må dø.

23. Men levittene skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt. De skal bære skylden for folkets overtredelser. Det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men noen arvedel skal de ikke ha blant Israels barn.

24. For tienden som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv. Derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha noen arv blant Israels barn.

25. Herren talte til Moses og sa:

26. Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar imot den tienden av Israels barn som jeg har sagt dere skal få av dem, som den arv dere skal ha, da skal dere gi Herren en gave av den - tiendedelen av tienden.

27. Denne deres gave skal regnes som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra pressen.

28. Slik skal også dere gi en gave til Herren av all den tiende som dere får av Israels barn. Denne gaven til Herren av deres tiende skal dere gi til Aron, presten.

29. Av alle de gaver dere får, skal dere gi til Herren hele den gaven som tilkommer ham. Det beste av enhver gave skal være den delen som helliges til ham.

30. Og du skal si til dem: Når dere har gitt den beste delen av det, da skal det for levittenes del bli regnet likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpressen.

31. Dere kan ete det hvor dere vil, dere og deres husfolk. For det er den lønn dere får for tjenesten ved sammenkomstens telt.

32. Når dere slik gir det beste av det, kommer dere ikke til å føre synd over dere. Da vanhelliger dere ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke dø.