Fjerde Mosebok 20 BGO

1. Så kom hele menigheten av Israels barn ut i Sinørkenen. Det var i den første måneden, og folket holdt seg i Kadesj. Der døde Mirjam, og hun ble begravd der.

2. Det var ikke vann der til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.

3. Folket trettet med Moses, de talte og sa: «Hadde vi bare omkommet den gangen våre brødre omkom for Herrens ansikt!

4. Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen, så både vi og dyrene våre skulle dø her?

5. Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt og latt oss komme til dette onde stedet? Dette er jo et sted som verken har korn, fikener, vintrær eller granatepler. Heller ikke finnes det vann å drikke.»

6. Så gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til døren til Åpenbaringsteltet. Der falt de ned på ansiktet sitt. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

7. Herren talte til Moses og sa:

8. «Ta staven! Så skal du og din bror Aron kalle menigheten sammen. Dere skal tale til klippen rett foran øynene deres, og den skal gi fra seg vann. Slik skal du la det strømme vann ut fra klippen for dem og gi drikke både til menigheten og dyrene deres.»

9. Så tok Moses staven fra stedet foran Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt ham.

10. Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi nå la det strømme vann ut fra denne klippen for dere?»

11. Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Det strømmet fram vann i overflod, og både menigheten og dyrene deres fikk drikke.

12. Da talte Herren til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på Meg så dere helliget Meg for øynene på Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det landet Jeg har gitt dem.»

13. Dette var Meribas vann, der Israels barn trettet med Herren, og Han helliget seg iblant dem.

14. Moses sendte budbærere fra Kadesj til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner til alt strevet vi har hatt,

15. hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvordan vi bodde i Egypt en lang tid, og at egypterne gikk ondt fram mot oss og våre fedre.

16. Da vi ropte til Herren, hørte Han vår røst. Han sendte Engelen og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi her i Kadesj, en by like ved grensen din.

17. Vi ber deg, la oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom verken åkrer eller vingårder. Heller ikke skal vi drikke vann fra brønnene. Vi skal gå på Kongeveien og ikke ta av verken til høyre eller venstre før vi er kommet gjennom ditt landområde.»

18. Men Edom sa til ham: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut for å møte deg med sverdet.»

19. Så sa Israels barn til ham: «Vi skal følge hovedveien, og hvis jeg eller buskapen min drikker noe av vannet ditt, da skal jeg gi deg betaling for det. La meg bare dra gjennom til fots, ikke noe annet.»

20. Men han sa: «Du kan ikke få dra gjennom her.» Så kom Edom ut for å møte ham med en stor hær og mektig hånd.

21. Slik nektet Edom å la Israel dra gjennom landområdet sitt. Så trakk Israel seg bort fra ham.

22. Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra Kadesj og kom til fjellet Hor.

23. Ved fjellet Hor, på grensen til landet Edom, talte Herren til Moses og Aron og sa:

24. Aron skal forenes med sine fedre, for han skal ikke komme inn i det landet Jeg har gitt til Israels barn, fordi dere gjorde opprør mot Mitt Ord ved vannet i Meriba.

25. Ta Aron og hans sønn Elasar og før dem opp på fjellet Hor!

26. Ta klærne av Aron og ha dem på hans sønn Elasar! For Aron skal forenes med sine fedre og dø der.

27. Så gjorde Moses som Herren hadde befalt, og foran hele menighetens øyne gikk de opp til fjellet Hor.

28. Moses tok klærne av Aron og hadde dem på hans sønn Elasar. Og Aron døde der på toppen av fjellet. Så kom Moses og Elasar ned fra fjellet.

29. Da hele menigheten så at Aron var død, sørget hele Israels hus over Aron i 30 dager.